🎅 Besøk Julenissen i Drøbak – En reise i lukt av pepperkake, skjegg og småbarnsangst

Av Guffen Turlien, turvandrer, termosambassadør og tidligere reinsdyrskeptiker
(«Eg kom for å se nissen, eg ble igjen for å lukte på treull og kjøpe lokal honning med glitter.»)

🎄 Drøbak – hvor nissen faktisk bor (og ingen har protestert)

På sørkysten av Oslofjorden, der fjorden skjelver lett av desembervinder og butikkvinduer er pakket som presanger, ligger Drøbak – den offisielle, uoffisielle, men likevel ubestridte hjembyen til selveste Julenissen.

Jeg ankom med buss 500 fra Oslo, i lag med 14 barn i refleksvester og en førskolelærer som allerede hadde gitt opp. På bussterminalen luktet det gammelt drops og uklar entusiasme – et godt tegn. Skritt for skritt, ført av lukta av kanel og kommers, nærmet eg meg selveste Julehuset i Drøbak, og det slo meg: Ingen tur er komplett før du angrer på at du ikke tok med nisselue selv.

🎅 Hva er Julehuset i Drøbak?

Julehuset er akkurat det det høres ut som: Et helt hus, midt i Drøbak sentrum, som har valgt å nekte desember å ta slutt.

Året rundt kan du gå inn dørene til denne rødmalte kuriosa-fabrikken og bli møtt av tusen engler, syv millioner nisser og to overivrige ekspeditører som muligens er ekte alver. Her selges julepynt, julestrømper, julenisseluer, julekuler, julelys, julekaffe, juleduftlys og julemirakler – ofte i plast og alltid med sjel.

Det er som å stige inn i et interiørmagasin fra 1997 som aldri ville akseptere internettets ankomst. Og det er vakkert.

🧑‍🎄 Møte med Julenissen – en mann med skjegg, varme øyne og dårlig akustikk

Inne i et hjørnerom av Julehuset – bak en gammel snøballmaskin og et skilt som sa “NISSEN TAR IMOT ØNSKER MELLOM 12 OG 15 (OG KANSKJE LITT LENGER HVIS HAN HAR VAFLER)” – satt han.

Julenissen. Ekte. Eller ekte nok.

Han hadde den roen bare en mann i pels kan ha, og han snakket med dyp røst og Østfold-dialekt:
«Hva ønsker du deg til jul da, unge mann?»
«Færre folk på turiststeder», svarte jeg.
Han lo, men det var en slags vis nisselatter – som om han visste at det aldri kom til å skje.

🧣 Stemningen i byen – gløgg, gufs og gamle granbar

Drøbak gjør seg ikke bare til for julen – byen ER julen, også i mai. Små brosteinsgater slynger seg som pepperkakestrenger mellom hvitmalte hus og vinterbleike pensjonister på vei til bakeriet.

Her finner du:

• Julenissens postkontor, der barn fra hele verden sender brev med sirlig håndskrift og lett smultringlukt.
• Galleri nissen, hvor kunst møter konfekt.
• Kaffekoppen, en kafé hvor du får kjøpt både brente mandler og sinnsro – med påfyll.

Selv besøkte jeg Gløgghjørnet, en benk bak Julehuset, hvor lukta av billig gløgg og muligens kattepels lå som et juleteppe over tankene. Jeg drakk fra termosen min, fylt med hjemmebrygget kryddernellik-te, og lot roen falle over meg som sludd i mars.

🧻 Toalettforhold og andre menneskelige erfaringer

Som den gamle oppsynsmannen i Flaksvika sa: «Ingen tur er komplett før du må spørre etter do med nedverdigende tonefall.»

Doen i Julehuset var overraskende moderne, med automatisk såpedispenser og granbar-duft, men akustikken bar lyden av alle tidligere besøk. Det var som å gjøre sitt fornødne i et ekko av forventningsfull barndom. Jeg trengte to pepperkakehjerter og en klem etterpå.

💬 Lokalfolkets reaksjoner

Etter nissebesøket traff jeg Olga Smørberg, 92 år og fortsatt i diskusjon med kommunen om plasseringa av nisseflagget.
«Det va’ på taket før, men så kom han Trond med kran, og nå står det oppå garasjen. Nissen e’ sinna.»

Videre møtte jeg Stian Støvel, lokal poet og gløgg-entusiast:
«Det her e’ den einaste byen der du kan få rømmegrøt i juli og det gir mening.»

🧭 Guffens vurdering – er det verdt turen?

Eg ankom Drøbak med forventninger, forlot med varme kinn og klebrig jakkeerm. Ja, det er verdt turen. For her i denne lille fjordbyen har de forstått noe grunnleggende: Jul handler ikke om dato, det handler om følelse. Og følelser kan man selge i gavepapir, året rundt.