Halva Priset, full valuta for vrangstrupen – En kveld med allsang, angst og agurk på scenen

Av Torgny Brølteblæst, vokalist på midlertidig pensjon og kulturanalytiker med lang nese og hørselskade.

Gnurevik (Grimstad), en torsdag som smakte lørdag og luktet gammel øl

Klokka var 19:42 da første gitarstrofe fra Halva Priset traff veggene i det lavtbygde kulturhuset i Gnurevik som om noen hadde kasta en skitten brødrister rett i hjertet på norsk visepop. Det var fullt hus, løs stemning og én mann i Pikachu-drakt som antakelig hadde kommet feil, men som likevel dansa som om livet hans var et bonusspor på “Absolutt Norsk 5”.

Halva Priset, kjent for låter som både “Konge på Bøgda” og “MDG”, leverte ei forestilling som var like deler konsert, bygdefest og terapeutisk gruppearbeid. Bandet er en slags bastard av Plumbo, Postgirobygget og en barndomsvenn du helst vil unngå på Coop Extra – med tekster som skriker «eg har følt for mye i shorts» og melodier som får deg til å tenke: “Jøss, dette minner om en begravelse jeg lo i.”

Innledninga: Banjo, bjelle og bensin

Første låt, “Flesk og Duppe”, blei åpna med en ukulele, en bjelle og ei tåre i vokalistens øyekrok. Publikum jubla, og allerede da lå Gubben på Rad 4 i fosterstilling og ropte “EN TIL!”. Det tok to minutter før noen kasta en agurk på scenen – ingen veit hvorfor, men det føltes riktig.

Bandet stilte i sine karakteristiske antrekk: jeans uten linning, t-skjorter med trykk som “Jeg er her for potetballen”, og en trommis med skinnvest og sorg i blikket. Som min gamle dirigent Doffen Rødnese pleide å si: “Når bandet svetter før tredje låt, da veit du at det er ekte.”

Publikum: Strikkende damer og ein mann som grein i refreng

Det må nevnes: Fru Halvorsen strikket en hel genser under konserten, uten å miste takta i “Kom deg ut av bobla, Ronny”. En ung mann grein uironisk under “Den fineste Chevy’n”, og bak meg satt noen og diskuterte om låta egentlig handla om klimakrise eller kjærlighet.

På et tidspunkt var det også en kollektiv gruppeklem på tredje rad – uorganisert og lett kleint – men det stoppet ikke vokalist Ronny (de har alle het Ronny på et tidspunkt) fra å kaste seg ut i publikum som et menneskelig pannebånd. Han ble båret tilbake til scenen av fire overivrige tannhelsesekretærer.

Høydepunkt: En sviske til å dø for

Midtveis kom det uventede: En ballade kalt “Kjerring i fra by’n”, framført med trekkspill, tåke og en naken pappmasjé-fisk hengende fra taket. Det var som å være på avantgardistisk sjømatfestival. Stemninga gikk fra allsang til tårer til “hva var det egentlig vi så nå?”, og det var vakkert. Eller grusomt. Eg er fortsatt usikker.

Illustrasjon:

Alt-tekst: Vokalist i Halva Priset i ferd med å velte en bøtte med rekvisitter på scenen, mens en publikummer kaster agurk.

Tittel: “Halv pris, full scene”

Bildetekst: Et bilde som fanger essensen av norsk bygderock – svette, følelser og fruktdiskestemning.

Beskrivelse: Kunstnerisk katastrofe i full blomst. Vokalistens t-skjorte er gjennomblaut, keyboardisten er delvis skjult bak en eske med pyroteknikk som aldri fungerte, og publikum ser ut som de er med i både konfirmasjon og skilsmisse.

Torgnys dom:

Alt i alt, Halva Priset gir deg alt du ikke visste du trengte – et snev av melankoli, en bøtte med rytmer og følelsen av å stå på ferja til Hvaler med hjertet i lomma og en pils i hånda. Dette bandet kan ikke måles i teknikk eller tone – men i hvor mange ganger du gliser uten å forstå hvorfor.

Som eg sa til meg sjølv på vei heim i regnet: “Dette var som å høre et feleorkester med bæsj på buen – og eg likte det.”

Publikumsdebatt:

• Gubben på Rad 4: Eg grein og dansa, og det er sjeldan eg gjer begge med buksa på.
• Grethe Grett: Helt ok, men savna mer triangelsolo.
• Laila Lapptone: Altfor mye følelser! Eg vil ha riff og røyk!
• Feleskremmeren: Korleis får eg tak i pappfisken de brukte? Spør for ein ven.
• DJ Surklang: Dette var ikke techno. Eg e skuffa.
• SinteSonny88: Eg trudde eg skulle på korpskonsert. Eg blei forvirra og kåt.
• Tone Tåketopp: Tredje låta var heilt lik første. Elsket det.
• Ragnar Ræl: Eg skjønte ingenting, men kona grein. Det betyr vel at det var bra.
• VaffelVera: Savna vaffel. Ellers topp stemning.
• Ørnulf fra Øvre Gokk: Når kjem de til meg? Eg har låve og lydanlegg!

Artikkelen er inspirert av: Halva Priset på Rockefeller – “Det blei en kveld for minneboka”

🎟️ Torgnys Totalslakt og Tårepoeng: Halva Priset i Gnurevik
Ein grundig vurdering, frå støymengde til svettelukt

🎤 Musikalsk utføring: 6/10
Det var tre grep, ein rytme og éin tordentale frå vokalisten. Gitaristen traff 70 % av akkordane, men med ein såpass brunstig innstilling at eg gløymde resten. Trommisen spela som om han prøvde å knuse både trommesettet og barndomstraumer på éin gong. Klaverspelaren var der. Det må vi anta.

🎶 Låtmateriale og tekster: 8/10
Halva Priset skriv som ein kombo av Ivar Medaas og ein full dagbokforfattar med hjartesorg. Låttitlar som “Kjerring i fra by’n” og “Gamlehjem” er både poetisk og lett urovekkande. Det skal dei ha. Dei rører – i alle fall rundt i kjenslene.

🧣 Sceneshow og tilstedeværelse: 9/10
Ein pappfisk hengande frå taket, dramatisk røyk, og ein vokalist som kasta seg i publikum som ein varmvåt tømmerstokk. Det var enten briljant eller heilt psykologisk nedbryting – og eg var med på det. Ekstrapoeng for at dei brukte meir kropp enn rekvisittbudsjett.

👵 Publikumskontakt: 10/10
Vokalisten snakka med ei dame på rad tre om vaffeloppskrifta hennar. Ein mann i Pikachu-drakt blei omdøypt til “turnémaskot” live. Ein eldre herremann blei løfta av golvet under allsongen. Dette var nært, rart og rørande – og kanskje litt ulovleg.

🔊 Lyd og teknikk: 4/10
Røykmaskina hadde meir scenetid enn bassisten. Mikrofonen svikta to gongar, og lyden fra høgtalarane fekk det til å verke som om vokalisten song frå innsida av ein vaskemaskin. Trommesettet blei aldri heilt stemt, men ingen brydde seg – ikkje eingong trommisen.

🍺 Totalt inntrykk: 8/10
Halva Priset leverer eit show som ligg midt mellom bygderock, teaterframsyning og eit familiemøte du ikkje hugsar du takka ja til. Det var rørande, rampete og rimeleg rart. Som min gamle onkel pleide å seie etter tre dram og ein dans:
“Eg skjønte lite, men eg følte mykje.”

🎖️ Karakter: 8 av 10 drammeglass og éin ufrivillig crowdsurf

Anbefalast for dei som vil kjenne livet brenne litt i mellomgulvet – og som toler agurk i fjeset.

Du kanskje er interessert i å lære mer om norsk visepop, en sjanger som blir nevnt i omtalen av Halva Priset. Det er en viktig del av den norske musikkscenen og har dype røtter i folkekulturen. For mer informasjon, kan du lese Norsk visepop på Wikipedia. Når vi snakker om energiske sceneshow og liveopptredener, kan det også være fascinerende å utforske konsert som fenomen. Dette gir innsikt i hvordan artist- og publikumsinteraksjoner kan skape uforglemmelige opplevelser. Hvis du er interessert i å forstå mer om norske musikere og band, er det verdt å lese om norsk musikkindustri. Dette gir et bredere perspektiv på både historien og dagens scene i Norge. Leter du etter mer informasjon om kulturhuset eller det lokale kulturlivet i norske småbyer, kan kulturhus på Wikipedia være en god ressurs for å få en dypere forståelse. Til sist, hvis du har blitt nysgjerrig på typiske norske fest- og arrangementtradisjoner, kan du lese mer om musikfestivaler i Norge og hvordan de bidrar til å samle samfunnet.