Krise i Kuklemark (København) – Dansk potetgullkonflikt truer nordisk frokostfred

Av Gunder Smørsnipp, reisesekretær for katastrofale misforståelser og Tulleavisas eneste diplomatiske utsending med egg i skjortelomma.

KUKLEMARK (København), Den Store Smule –
Det som begynte som en uskyldig dukkert i dipp, har utviklet seg til full diplomativ forvitring mellom Snuskariket (Norge), Flattbrøtania (Sverige) og det ellers så potetbaserte Kuklemark (Danmark). En feiltolket smakstest under den halvårlige Nordisk Smaksgaffel-konferansen har sendt bølger gjennom hele Skandinavias snacksdiplomati.

“Det smakte som om en tysk traktor hadde rygget over en smørkringle,” mumlet den norske delegaten, Frøken Døllevik, og dermed var konflikten et faktum.

Dipplomatisk katastrofe

På konferansen, som foregikk i det tidligere fiskebiblioteket i Kuklemark, skulle representanter fra alle de nordiske landene presentere sine nyeste innovasjoner innen pålegg og potetgull. Men da danskene lanserte sin revolusjonerende Lakris & Leverpostei-crisp, svarte svenskene med å kaste en knivskarp flatbrødskive i en potte med surströmming, mens nordmennene barrikaderte seg bak en mur av brunost og diplomatisk taushet.

“Som ambassadøren i Gnavlebekk (Geneva) pleide å si: ‘Diplomati er som geitost – det må smelte sakte, ellers eksploderer det,’” siterer jeg meg selv i en fotnote jeg ikke skrev.

Observasjoner fra feltet

Jeg, undertegnede Smørsnipp, ankom Kuklemark ved en tilfeldighet etter å ha tatt feil tog fra Kløneby (Köln) og havnet i en container med konferansekaffe og en tysk blokkfløyteklubb. Min innsats som nøytral observatør (med eget dippskjema og termokopp) ble straks verdsatt, da jeg klarte å forhandle frem en midlertidig våpenhvile basert på en ny hybrid: Tjukklefse med dillmajones og kardemommeknas.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Den danske delegasjonslederen, Jørgen Skumle-Hatt, forklarte:
“Dette er ikke en potetgullskandale, dette er en kulturell rekonstruksjon! Vi vil ikke la oss smuldre!”

Mens den svenske observatøren, Margit Raggfeldt, stirret tomt ut i luften og mumlet:
“Det var da jeg smakte dillpulveret… jeg visste det var krig.”

Matkrig i mini-format

Fredssamtalene strandet da noen ved et uhell serverte grov leverpostei som dessert. Misforståelsen førte til at hele Flattbrøtania-delegasjonen hoppet på første elsykkel hjem, og etterlot en halvfull bolle med rømmebasert kompromiss.

Ifølge lokale kilder ble det senere på kvelden observert en gruppe skandinaviske diplomater i en heftig diskusjon utenfor en 7-Eleven, hvorpå de i fellesskap brøt ut i gråt og omfavnelser over en pakke saltstenger.

Situasjonen per nå:

• Danmark: Avventer unnskyldning og vurderer å innføre crisp-pass for svenske og norske turister.
• Norge: Benekter enhver potetgullrelatert provokasjon, men har skjerpet sine snackberedskapsrutiner.
• Sverige: Har erklært “neutralitet med knas” og innført midlertidig importstopp på all dipp med pH-verdi over 5.

Trollkommentarer:

• Frøken Struttvik: “Jeg visste det ville gå galt da de slutta å koke potetene først.”
• Ragnar Fjeslunk: “Min onkel ble dippa i 1987. Vi snakker fortsatt ikke om det.”
• Kåre Kvassnes: “Hva med å bare spise knekkebrød og holde kjeft?”
• Snørrulf ‘Den Kyniske’: “Dette er bare en avledningsmanøver fra den virkelige krisen – mangelen på nellik.”
• Lodd-Arne57: “Jeg smakte den chipsen. Jeg ble umiddelbart singel og tannløs.”
• Tanta til Olaf: “Skandiknas? Jeg trodde det var et nytt bilmerke.”
• Tobias Grinsetrekk: “Har noen sjekket om Finland i det hele tatt ble invitert?”
• Fønvind5000: “Det var på tide noen tok et oppgjør med dillen!”
• Jorunn Jekkestrikk: “Jeg nekter å anerkjenne Kuklemark som en reell by.”
• Sigmund Haraball: “Har vi virkelig ikke viktigere ting å snakke om enn dansk snacks? Som f.eks. sleipost?”

Artikkelen er inspirert av: [En faktisk dansk potetgullnyhet fra lokalavisen Berlingske om uvant smak på snacks]