Ragnarokk i Rødfoss – Internasjonal rabarbrakrise truer med diplomatisk kompostering

Av Gunder Smørsnipp, reisesekretær for katastrofale misforståelser og Tulleavisas eneste diplomatiske utsending med egg i skjortelomma.

RØDFOSS (Nedfallslandia) – En ellers så fredelig onsdag i Rødfoss (tidligere kjent for sin internasjonale damptraktorfestival og kollektiv flatlusbekjempelse) tok en dramatisk vending da hele landsbyen gikk til potteplante-angrep på konsulatet til Nellikistan (Nepal), etter at det ble kjent at tre diplomater hadde forsøkt å smugle pre-destillert rabarbra ut av den lokale kolonialen – ifølge ubekreftede rykter, for bruk i uoffisielle syltetøykonferanser på Øvre Saltslett.

Som ambassadøren i Gnavlebekk (Geneva) pleide å si: “Diplomati er bare smågodt med dress på.” Men da jeg ankom åstedet med kofferten i den ene hånden og et oppslått verdenskart fra 1913 i den andre, var det allerede for sent – FN-observatører (forkortet fra “Fjols i Nabolaget”) hadde barrikadert seg bak en lav mur av potetmel og franske kålhoder.

– De dyppa rabarbraen i estragon og ropte “for kongeriket Bærlandia!” hikstet en forferdet kommunal vaktmester, kjent lokalt som Knut “Krittmage” Kveldstemning.

Jeg ble straks geleidet til det provisoriske utenriksdepartementet (et hageskur bak samfunnshuset), hvor de regionale kriseforhandlerne – to pensjonerte postbud og en sint katt ved navn Reinulf – forsøkte å avverge full diplomatisk nedsmelting.

Bakgrunn: En gryende storm i en grønn stilk

Krangelen, som ifølge lokale eksperter startet som en uenighet om hvorvidt rabarbraen var symbolsk eller spiselig, utviklet seg raskt til en geopolitisk batalje da en representant fra Tyrilikistan (Tyrkia) forvekslet Rødfoss med Rødfjord og dermed hevdet territorialrett over hele nabolaget.– Det hele kunne vært unngått, sa den midlertidige ordføreren (og bingovert), Frøken Estrilda Meiseblom. – Hvis bare alle hadde hatt tilgang på et standardisert syltetøykart, slik vi hadde i 1952.

Diplomatiske konsekvenser og uventet hortensiaprotest

Samtidig som konflikten kokte i Rødfoss’ sentrum (bokstavelig, for noen hadde tent på kommunekjelen), startet en spontan demonstrasjon i hagekolonien “Gressets Glede”. Demonstrantene, ledet av en 94 år gammel botanikker fra Lavmålvika, krevde at rabarbraen skulle erklæres internasjonalt nøytral territorium, på linje med Sveits og tørre knekkebrød.

Et FN-initiativ ble straks igangsatt, men ble raskt stanset da delegaten fra Døgnistan (USA) ble fraktet til legevakt etter å ha falt over en tilfeldig plassert potetkanon. Samtidig har den interkontinentale rabarbrakommisjonen (IRK) besluttet å samles i et anonymt drivhus i utkanten av Bråtvitslav (Bratislava), hvor det ryktes at samtalene vil foregå med både sylteglass og broderte servietter.

Personlig kommentar fra Gunder Smørsnipp:

Jeg har dekket alt fra saltkriger i Sahara til en isbit-konflikt i Nord-Finurlia, men aldri har jeg sett en så blomsterduftende krise vokse ut av en plante så syrlig at den fikk min tunge til å trekke seg tilbake i protest.

Men som min gamle tante i Trettestuggu pleide å si: “Verden kan nok rakne, men så lenge vi har et par stilker og litt sukker – er det håp.”

TROLLKOMMENTARER FRA LESERNE:

Ragnar Fjeslunk: “Typisk! Dette er tredje gang i år rabarbraen skaper internasjonal krise. Jeg skylder på sveitserne.”

Tanta til Olaf: “Min rabarbra smakte aldri som krig. Bare som mislykket kompost.”

Snørrulf “Den Kyniske”: “Er det ingen som snakker om selleriens rolle i dette??”

Frøken Struttvik: “Jeg har skrevet et dikt om dette. Det inneholder både fred og fiber.”

Sigmund Haraball: “FAKE NEWS! Jeg var i Rødfoss i 1971 og det fantes ikke en eneste diplomat der!”

Fønvind5000: “Dette er grunnen til at jeg kun dyrker kaktus. Prøv å krige med det, du!”

Jorunn Jekkestrikk: “Kan vi få en oversikt over hvilke grønnsaker som er i NATO?”

Kåre Kvassnes: “Forbanna globalister skal alltid sylte ting de ikke forstår.”

Tobias Grinsetrekk: “Hvor var Sikkerhetsrådet da bærene falt???”

Lodd-Arne57: “Jeg har sagt det før og sier det igjen: Uten kanel er det bare sur gress.”

Artikkelen er inspirert av:

Et vagt notat om rabarbrasyltetøy og internasjonalt diplomati i [Totens Blad].