Av Ørnulf Ruskebart, bygdesladder-journalist og selvutnevnt diplomathøvding innen nabofeide

Det var som en skjelvende trekkspilltonenatt over Fjæsland da helgas store Jordbærfestival gikk av stabelen, komplett med loddtrekning, hjemmelagde syltetøy og en aldri så liten tilløp til storpolitisk krise ved kiosken.

Det hele begynte, som så mange tragedier før, med en feilparkert trillebår. Torgeir Pultost hadde trillet sin, full av bær og stolthet, rett foran utgangsdøra til samfunnshuset. Berit Surmelk, som i sin tid var dronning av både vaffellag og kortstokk, kom støvlende med tre brett napoleonskaker og fikk det for seg at dette var en personlig fornærmelse. Resultatet? Et rykte om at Pultost planla å “kuppe hele festivalen”.

Samtidig, på svingdøras østflanke, kom lensmann Skakkelien (pensjonert, men utrettelig når det gjaldt å overvåke dessertbordet) i skade for å rygge inn i fru Vrangstad og hennes berømte syltetøyglass-pyramide. Resultatet var ikke bare glasskår og bringebær utover hele golvet, men også en spontan “krisemøte” i bakrommet der ord som “forkastelig” og “det var bedre før” fløy som kjappe løer i vinden.

For å toppe det hele, meldes det at Guffen Turlien (han som til stadighet reiser på “arbeidsreiser” til steder med palmer) ikke en gang sendte kort hjem denne gangen. “Vi som er her, vi ER her,” som Solveig Labbefot uttrykte det mens hun plukket syltet bringebær ut av treskoa sine.

Så kan man spørre seg: Er det mulig å ha for mye jordbær, for mange sterke personligheter, og altfor få utgangsdører? Fjæsland svarte i helga et rungende JA.