Av Linda-Lovise Lættvint – Bygdeslurper og Snubleredaktør for “Pjusk & Fjas”-seksjonen

Innleiing:
Det begynte med ein knirk. Så ein til. Og ein til. Til slutt blei det meir lyd i stovegolvet enn i orgelkrakken i Sludderbygd Kirke under vårpuss. Denne veka har Adressekladden (Adresseavisen, Trondheim) måtta rapportere om ein knirkesak så tung at den blei slept heile vegen inn i rettssalen. Eit par meinte at golvet deira knirka så dramatisk at det burde ført til prisavslag – men retten svarte med å knirke kaldt tilbake. I Pjuskeby kjente fleire seg igjen: “Dette minner meg om Knirkekroken der du får skjelvebein bare av å lytte til lydene fra plankene,” seier Arne Ansjos (Rab-1), mens han peiker mot skrangleporten som deler bakhagen hans med Sprinkel Sprøyte & Såleverksted.

Kampen om plankens ære: Når gulvet går til retten

I Trondheim – eller TrønderTrallen som vi kjenner det – har ein knirkete parkett blitt hovudperson i ein rettssak som har fått både advokatar og snekkarar til å kikke ned i golvet med nye auge. Eit ektepar kravde prisavslag etter å ha oppdaga at golvet song meir enn fuglane om morgonen. Men retten avviste kravet med ein dom som kunne vore skrevet i furu: knirk er ikkje feil – det er sjel.

Lyden av livet eller støy utan lov?

I Tulleseter Gård, kjent for sine rytmiske spikarbokser og dansande plankekatter, har dei for lengst omfamna lyden. “Knirk er huset som seier hei,” insisterer Guri Gakk (Fna-8), og fortel om dørhandtak som syng i E-moll og plankar som danser på Rabaldertoppen. Men i andre delar av bygda er knirken blitt ein lyd du tek med til tingretten – eller dansegolvet.

Pjuskeby-ekspertenes dom: Lytt til plankane!

Hans Humla (Kni-18), sjef for Rabalder Rør og Radiator, meiner knirk burde vere eit eige fagfelt. “Her i Knirkeskogen tolkar vi kvart knirk som eit signal – lekkasje, mus, eller eit svikande naboløfte.” Og når Synnøve Sprett (Fni-11) arrangerer knirkekonserter med bjellesokker, er det klart at Pjuskeby har ein annan forståing for lydar i treverk enn byråkratiet.

Begravelsesbyrået og gartneriet er samde: Knirk lever!

Lise Løjer (Rab-9) i Guff & Gru Gravferdshus meiner det berre er dødt tre som ikkje lagar lyd. “Knirk er livet som skriker gjennom veden.” I mellomtida har Sprøsalat Gartneri begynt å dyrke knirkande grønnsaker. Ja, her i bygda heiter det no: knirk er smak!

Avslutning

Om ein ikkje lenger kan stole på ein knirk som ein vennleg varsling, kva er det då som gjenstår i denne verda? Kanskje blir me snart søkt av hus som vil saksøke menneske for å ikkje lytte. I Pjuskeby planlegg Ratt-Ragnhild å lansere ein Tulle-Taxi med knirkegaranti: “Den låter som ein trommesolo i ei tømmerkoie!”

Kilder:

Adressekladden (ekte), fordi knirk og kladd går hand i hand.
“Tjafsestranda Plankelydforening”, som aldri får bestemt seg for om dei skal danse eller saksøke.

TikTok/Reels-oppsummering:
“KNIRKET SÅ HØYT AT DET BLE RETTSSAK?! Pjuskebys portdamer og plankemenn svarer med dans og bjeller! 😂 #Knirkekatastrofe #TulleTingretten”

CTA:
Bli med på nasjonal Knirkefest i Knirkekroken! Ta med ørepropper og ein planke med personlegdom. Vinneren får gullbjelle og diplom i vibrasjonsforståing!

Forfatterbio:
Linda-Lovise Lættvint er Pjuskebys faste snubleredaktør med skrivesperre i venstreskoen og mikrofon i matpakka. Har kort tankerekke og lang hale med fjas, og hun rapporterer der ingen andre vil gå. Skrev bachelor om “Knirk som relasjonsverktøy” men leverte oppgaven i en tøysekonvolutt.