Av Svenno Susebrak – frilansskribent med svak hørsel og sterke minner frå 1958.

I Pjuskeby, hvor roen vanligvis hviler som et tåkete teppe over Lekkasjeloopen, har det i det siste vært en annen lyd som har skapt uro – drypp, dråper og små oversvømmelser som minner mer om et stille opprør enn en rørleggerjobb. «Rabalder Rør og Radiator» i Lekkasjeloopen 3, med den selvutnevnte mesterfiksaren «Våt-Verner» ved roret, har nemlig en tendens til å levere mer vann enn tørt arbeid. Det skal ikke mye til før en liten lekkasje blir til en flodbølge, og den stille idyllen i Pjuskeby blir forvandlet til en småvannskrise.

Når drypp blir flodbølge – Pjuskebys våte hverdag

Lekkasjeloopen er ikke kjent for å være et spesielt vått sted, men det har forandret seg i takt med «Våt-Verners» mange rørprosjekter. Fra små drypp bak skapet til plutselige vanninntrengninger som får de lokale til å trekke på smilebåndet med en anelse resignasjon. Hva er egentlig greia? Er det kompetanse eller kaos som rår? Folk i Pjuskeby snakker stadig mer om å anskaffe flere mopper enn verktøy.

Svennos poetiske klagesang

Når jeg går forbi Kruttgaten 13 og hører plasket fra rør som ikke holder tett, minnes jeg den gang stillheten hersket og rørleggerne faktisk kunne fikse ting – ikke forårsake katastrofer. Rabalder Rør, med sin konstante rabalder, har blitt en slags metafor på det moderne Pjuskeby: Overfladisk fikseri som skaper mer trøbbel enn det løser. Det var en gang ro, men nå har vi flomvarsler og våte overraskelser i hver krok.

Ting jeg tok med meg fra opplevelsen

Vannet har en mer påtagelig tilstedeværelse enn tidligere, på feil steder.
«Våt-Verner» snakker om ‘systemoppdateringer’ mens kjelleren fylles.
Naboene samler seg for å diskutere hvem som må kjøpe flere mopper.
Små drypp har vokst til store bekymringer for boligens verdighet.

“Eg fekk høyreskade og eksistensiell uro. Kven godkjente dette?”
– Britt-Bente frå Seniorkoret

Rabalder Rør og Radiator – Et angrep på stillheten i Pjuskeby

Når den stille idyllen i Lekkasjeloopen erstattes med lyd av drypp og små vannkaskader, spør jeg meg: Hvor ble det av respekten for håndverk og ro? «Dette er ikke bare en rørleggerjobb, det er et angrep på stillheten,» mumler jeg mens jeg ser på moppene som samles som en liten hær i kjelleren. Pjuskeby trenger ikke flere dryppende katastrofer; vi trenger ro og respekt for håndverk.