Av Hjørdis Vagle – Kaffefiltrert Ettersnuser, med sur kaffi og skeiv notisblokk

“Eg sto mellom ein knekt flaggstang og ein nervøs rådmann med poser under augo og plastforkle, då det slo meg: Dette kom til å hamne i Tulleavisa.”

Pannebåndboksing – når hodet skal være mer enn pynt på veggen

Folkens, vi har en ny idrett i Pjuskeby. En idrett som får svetteperler til å renne nedover pannen – bokstavelig talt. Pannebåndboksing, sier de. Hva er det, spør du? Jo, det er en herlig merkelig blanding av boksing og pannebåndbruk, der idrettsutøverne slåss (eller prøver å unngå å bli slått) mens de har på seg pannebånd som tydeligvis betyr noe, men ingen riktig vet hva.

Jeg, Hjørdis Vagle, din uoffisielle Pjuskeby Obervator, har stått i kjøkkenvinduet mitt med kikkert og fått med meg alt. Noen kaller det sport, andre kaller det tull, men én ting er sikkert: Pannebåndboksing har satt Grise-neset på hodet.

Et sirkus på sletta: Bønder med nevene, pannebånd og svette

Jeg har fått øye på arrangementet på Grise-neset sletta, der kamper foregår i en sirkel med barneskolegjerde som publikumsbarriere. Med latter, svette og noen mindre skrammer, ser det ut som om kampen om pannebåndet er liv eller død. Men det er bare starten. Det sies at Kråkka Slafsen er regjerende mester, men jeg har mine tvil – hun svetter mer enn hun slår, og dessuten har hun på seg tre pannebånd samtidig. (En kilde nær kjøkkenvinduet hvisker at det kanskje er for å skjule en dårlig hårdag.)

Hva betyr pannebåndet, egentlig? Er det et symbol på styrke, mot eller bare en motetrend? Ingen vet. Men jeg har samlet inn svetteprøver og stoffrester for å finne ut av det, naturligvis.

Naboene raser: “Det er ikke en sport, det er en unnskyldning for flere sykedager!”

Folk flest i Grise-neset sier det samme: “Dette kunne vært unngått hvis Sigmund hadde brukt trillebår i stedet for spark.” Det sier Dutti Snultbakken, som nå er frustrert over økt støy og flere blåmerker hos barna som leker på gata. Målfrid fra Nedre, som alltid har en mening, kaller det “et sirkus uten verdi” og mener det heller burde vært investert i en skikkelig fotballbane.

Jeg fikk også en snik-telefon fra Bolla Brødball som mener at pannebåndboksing er “det nye vaffelkaoset” – en trend som forsvinner like fort som nysnø i sola.

Hjørdis’ hjertesukk: Kan dette bli den nye OL-grenen eller bare enda en bygdetull?

Jeg skal ikke sladre, men jeg har hørt rykter om at Tust Møkkebekk jobber med å få pannebåndboksing inn i den lokale idrettsforeningen. Han påstår det er “god gammeldags fysisk aktivitet” – uten å nevne at han selv har tre legetimer booket etter siste kamp.

Med all denne svetten og rykende adrenalinet, kunne dette vært en skjult gullgruve – eller bare et sørgelig skue av voksne som nekter å vokse opp.

En anonym kilde (som selvfølgelig er meg selv) har tatt vare på flere pannebånd som bevismateriale i min hemmelige sladderdagbok. Den ligger godt skjult i en hul lampefot, i tilfelle noen skulle komme på uventet besøk.

En dramatisk vendepunkt: Da pannebåndet røk og kaos oppsto

Under siste turnering skjedde det noe som kan få konsekvenser for hele sporten. Kampens hete fikk Fjasine Gurgelrud til å rive pannebåndet til Kråkka Slafsen i filler, og derfra var det som om hele arenaen eksploderte i vill galskap. Folk falt som fluer, og jeg måtte nesten kalle ambulansen (men det var bare for å se om jeg kunne få en selfie med sjåføren).

Er dette slutten på pannebåndboksingens æra, eller bare starten på en enda villere kapittel? Bare tiden vil vise.

Tullefakta-boks: Pannebåndboksing i Pjuskeby

Hendelse: Den nye idretten pannebåndboksing skaper splid og latter i Pjuskeby
Sted: Grise-neset sletta
Ordførerens svar: "Vi følger med, men prioriterer fortsatt snøbrøyting og vaffelsteking."
Din vurdering: En uoffisiell sport med offisielle kaosmomenter, mistenkt usant at det blir OL-gren.

Hva sier bygdefolket?

“Folk flest i Grise-neset sier det samme: ‘Dette kunne vært unngått hvis Sigmund hadde brukt trillebår i stedet for spark.’”

Del denne artikkelen med naboen din som fortsatt bruker VHS!

Bygdekonklusjon: Hvis pannebåndet røk, kan kanskje bygdas vett følge etter

Det er noe poetisk tragikomisk i å se folk slåss med pannebånd mens de tror de kjemper for ære og idrett. Kanskje er det en påminnelse om at noen ganger kan vi bruke hodet litt mer – bokstavelig talt – før vi setter oss i bås med galskapen.

Fremtidsdrøm: En dag ser vi pannebåndboksing på TV, med kommentator som skriker “Der gikk pannebåndet – og karrieren med!”

Hva om vi i framtiden kan ta på oss pannebånd og bli olympiske mestere i noe ingen egentlig forstår? Kanskje det blir bygd en hel arena på Grise-neset, og kommunen må sette opp flere broer for å håndtere all trafikken av svette utøvere og tilskuere.

Kommentarutfordring: Hva ville du putta i nabopostkassa i denne situasjonen?

Er det pannebånd? En eske med plaster? Eller kanskje en flyer med Målfrids kommentar om at alt burde vært stengt for lenge siden?

Denne teksten er inspirert av lokale rykter og observasjoner fra Grise-neset – fordi dette var akkurat det Hjørdis trengte for å irritere Olve, og kanskje få Målfrid til å bli enda mer oppgitt.

Hilsen Hjørdis – som vet, men aldri sier alt (men nok til at du ikke får sove).