Pratkrakken i Pjuskeby (Preikestolen) – Når ekkoet roper «det var dårlig!»

Av Frode Fjøsnils – frilansreporter, traktorforsvarer og distriktsdiplomat med permanent surpomp og pølsevegring

Det er nå det skjer, i Pratkrakken i Pjuskeby – eller som de lokalt kaller det: Preikestolen, men bare på dager hvor tåka legger seg som en svett ullgenser over bygda. Her kan du rope ut de dårligste vitsene du har, og bli møtt med et ekko som er krassere enn Gunder Smørsnipp på dårlig kaffe. Folk i bygda har brukt generasjoner på å trene opp denne naturlige latterdreven til å faktisk gi deg rett i at vitsen var skikkelig ræva. Det sier litt om standarden på humor når det beste ekkoet er en surmuling i vinden. Frode har sjøl prøvd seg med en vits om kua som ville på høgskole, men det ekkoet sa «du burde nok heller lese rapporten om beiteteknikk»…

Når Pratkrakken blir folkets dommer

Pratkrakken er ikke bare et utsiktspunkt, det er bygdas eget komiske tribunal. Der roper du dårlige vitser – ikke fordi du vil få folk til å le, men for å bli dømt. Og dommen kommer lynraskt fra fjorden som svarer med et ekko som aldri sparer på kruttet. Her får lokalbefolkningen øvd seg i den harde skole hvor latteren uteblir, og hvor du lærer at noen vitser er bedre holdt hemmelig.

Annonsere? 🚀

Kjøp annonser hos oss

Den dårlige vitsens ekko: Et samfunnsfenomen

Å stå på Pratkrakken og rope ut sin dårligste vits er nesten blitt en seremoni i Pjuskeby. Det er nesten som å sende inn en søknad om å få være med i bygdas «Dårlige vits-klubb». Her er det ikke bare ekkoet som svarer, men også det underforståtte signalet om at du må skjerpe deg – eller helst legge ned standupkarrieren og bli bonde i stedet. Til og med FN-delegater som har slitt med språkvansker skjønner dette budskapet, og har rapportert tilbake at det å høre ekkoet på Pratkrakken er som å få en mild reprimande på flere språk.

Lokalbefolkningens favorittvitser: Når ekkoet blir med på moroa

Selv om Pratkrakken er kjent for å drepe latteren, har noen vitser klart å overleve den nådeløse testen. «Hvorfor gikk poteten over veien? For å bli mos!» er en favoritt som får et lite smil fra ekkoet – selv om det er like svakt som fiberdekningen i Pjuskeby. Andre prøver med tørre trønderske one-linere, men ekkoet har blitt så sarkastisk at det ofte kommer tilbake med en bedre punchline selv.

Avslutning: Når latteren dør ut og stillheten rår

Pratkrakken er et sted hvor dårlige vitser ikke bare dør, de begraves under et lag av surmulende ekko og lokal skepsis. Det er et symbol på Pjuskebys tøffe humorstandard, og en påminnelse om at ikke alle steder er skapt for å få folk til å le. Her råder stillheten, og noen ganger høres det nesten ut som om selve fjorden rister på hodet i fortvilelse. Men kanskje er det nettopp derfor Pratkrakken er så viktig – fordi den minner oss på at det å tåle en dårlig vits, det er ekte bygdefilosofi.

Annonsere? 🚀

Kjøp annonser hos oss

Kilder

• Humoristen – for de dårlige vitsenes heimebane og kreative nederlag. (Les for moro skyld – ikke for å lære.)
• Preikestolen – Offisiell turistattraksjon der dårlige vitser får fri bane.
• Lokale rapporter fra Pratkrakken, Pjuskeby – hvor ekkoet aldri lyver.

Snutt til TikTok/Reels

Pjuskebys Pratkrakken – stedet der dårlige vitser møter sitt bitreste ekko. Klarer du å få latter? Neppe. Men du får høre hva som ikke funker – og det er nesten like artig!

Handling nå!

PRØV DIN DÅRLIGSTE VITS PÅ PRATKRAKKEN – LAST OPP EKKOET SOM BEVIS, ELLER RISIKER Å BLI UTEN BYGDA!