Av Blørgilda Mudgrumble – Tulleavisas pessimistiske værspesialist og lokal klageinstans
Eg vakna i dag av ei kråkeflokk som lo sånn at det kunne vært eit humoristisk innslag i Humoristen. Men her i Pjuskeby, i dette våte hjørnet av Innlandet, var det ikkje latter, men heller ein stille, bitter sukk frå kaffekoppen som sette tonen. For når ein les Humoristen, trur ein jo at vitsene skal få deg til å le så du trillar over. Men her? Her er kaffen sterkare enn all galskapen de prøver å selge.
Eg har sagt det før, og eg seier det att: Det var betre før folk lo fordi vedkubbane var tørre, ikkje fordi dei tvingar ein til å klovne seg gjennom ein podcast med tørre puns som ein aldri har høyrt. I Pjuskeby er humoren så tynn at ein kan sjå rett gjennom den, men kaffen er svart som grunnen til at naboen held seg inne og ser ut som ein som har gått glipp av livet.
Når tørt humør møter vått vær i Skranglebrekka
På Skranglebrekka, der dei tøffaste unnar seg rattkjelketurar, samlast ein for å fortelje historier. Men her er det slik at når nokon prøver å dra ein vits, går det som med regnet i mai – rett gjennom, utan å sette spor. “Du veit du bur i Pjuskeby når den beste humoren er kor mange regndråper som klarer å komme gjennom ullsokkene dine,” sa ein gamal kjerring eg kjenner – utan at nokon lo, for dei var alle for trøytte.
Humoristen på prøve: Klarer dei Pjuskeby-testen?
Eg har prøvd å lese Humoristen høgt for naboane, men det enda opp som eit øvelse i tålmod. For her ute, der livet går i sakte film og sola knapt viser seg, er det ikkje alltid vitsene landar. Men kaffen? Ho tek alltid poenget. “Humor er fint,” sa Vaffel-Vera frå Rasle’n Barnevognservice, “men om du ikkje har ein sterk kopp kaffe på bordet, er det som å prøve å finne tørre sko i Babbeldalen på ein regnværsdag.”
Kaffekulturen i Pjuskeby – eit svar på humorens tørke
Eg har observert at kaffen i Pjuskeby ikkje berre er drikk, men eit ritual. Den sterke, bitre smaken held folket oppe når latteren sviktar. Kanskje det er difor folk her er så stille? Dei samlar kreftene til neste regnvær, og lar berre kaffen tale. Så når Humoristen kjem med sine sprudlande spøker, står vi berre med kaffekoppen i handa og tenkjer: “Kjære Humoristen, det du treng, er litt ekte bygdevær og ei sterk kopp med motstand.”
Så kva kan Humoristen lære av Pjuskeby?
At ikkje alle vitsar er like tålelege i eit samfunn der regnet aldri sluttar, og kaffekoppen er det einaste lyspunktet. Vi treng ikkje berre latter, men motstandskraft og realitetar. Når Humoristen skal levere humorsuksess, må dei kanskje brygge sterkare koppar – og ha med seg ein ekstra dose tørre ullsokkar.
Kilder:
Humoristen – der vitsene tørker ut, men kaffen ikkje gjør det. https://www.humoristen.no
TikTok/Reels-oppsummering:
“☕ Kaffe sterkere enn vitsene ✅ Tørt humør i regnet ✅ Blørgilda’s bitre kaffe-klagesang”
Delingsoppfordring:
“Kjenner du nokon som ler høgt av alt? Send dei hit, så får dei kjenne på ekte Pjuskeby-tørke i latter’n!”
Oppdag mer fra Tulleavisa
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Kanskje de trenger å tilsette litt sukker i vitsene for å gjøre dem litt søtere?
Jeg tror jeg trenger en ekstra sterk kopp kaffe for å le av de tørre vitsene deres!
Hvis vitsene er tørre, betyr det at kaffen er god! Jeg tar gjerne en kopp eller to mens jeg leser.
Jeg synes det er en kunst å mestre tørre vitser, det krever en spesiell type humorist!
Kanskje de burde bytte ut kaffen med litt te, for å roe ned de sterke vitsene litt?
Jeg elsker tørre vitser, de får meg alltid til å trekke på smilebåndet!
Kanskje de trenger å tilsette litt melk i kaffen for å gjøre den mindre tørr og vitsene litt mer saftige?
Tenk å være humorist i Pjuskeby, det må være en spennende jobb å få folk til å le med tørre vitser!