Bæsj på trappa og budsjettmøte i badekaret – en reise inn i Fnattestien 9s alternative styresettKommunalt Kåseri med Ågot “Valgvinden” Braknes

Av Ågot Braknes, Politisk kommentator, stormvarsler og utrettelig observatør av kaffemaskinens konspirasjoner

Om du noen gang har lurt på hvor grensene går for kommunalt samrøre, bør du snuble borti trappa til Bjørn Bæsj i Fnattestien 9 – bokstavelig talt. Her lukter det nemlig ikke bare av kommunal forvirring, men også av nylagt protest.

Sist torsdag ble det oppdaget en strategisk plassert bæsj på kommuneeiendommens trapp, og vitner rapporterer at Bæsj selv, iført refleksvest og en gammel blomsterpotte som hatt, holdt improvisert budsjettmøte forbi kantklipperne kl. 06:42. “Vi har ikke råd til mer bensin til vaffelpressa,” ropte han, “men vi kan spare på ordførerens blunkefrekvens!” (42 blunk per møte. Tre pr. kaffekopp. Bekreftet av snikopptak).

For uinnvidde kan dette virke som galskap – men i Blæreskoglia er det tirsdag.

Gata som gikk amok

Fnattestien, et lappeteppe av eksentriske sjeler fra Helga Hurlumhei til Leif Lurendreier, har lenge vært en magnet for uventede allianser og spontane fakkeltog. Og nå, etter forrige ukes “kollisjon mellom kommunens snøfreser og Unni Uros symaskin”, har gaten erklært seg som selvstyrt lokalsoneråd – med rotasjonspresidentskap og månedlige fnisekonserter i krysset ved nummer 13.

Trekning fra tombolaen: Rim i retur

Vi trakk som vanlig en sak fra Ågots kommunale tombola (full av kaffegrut og arkivdokumenter fra 1974):

Sak trukket: Innkjøp av ny stiftemaskin til kontorfløy 3B.

Svar fra rådmann i rim:
“Vi stifter ikke bare papir, vi stifter fred og makt og mir,
men vi har blødd for kaffefilter – så vent på stifter, sånn ca. til vinter!”

Det er tross alt ikke første gang rim redder en budsjettpost.

Krutt, kaffe og kollektiv klaging

Bæsj får støtte fra flere i området. Ikke minst fra oldefars gamle kompiser i Røyk og Rabalder Verksted i Kruttgaten 13, hvor sprengstoffreparasjonene går hånd i hånd med verbale utblåsninger om budsjettansvar. “Vi sa det i 1983: Kommunen skjønner ikke forskjellen på en dynamittkubbe og en barnebursdag,” sier Brannmann Bare-Heff, med en sigar som fremdeles ryker fra 90-tallet.

En lokal revolusjon med rom for padder

Møtet ble avsluttet ved Klukkesjøen, hvor bever og mus stilte som lytteapparat for et forslag om å omgjøre vannet til “kommunalt pludreråd”. Ifølge initiativtaker Guri Gakk (Fna-7 og Fna-8, i kraft av delt bopel), skal sjøen få talerett i bystyret “så fort vi får stemmeberettigede stokkender på plass.”

Avslutningsvis

Dette kunne vært en farse. Men som med alt i Pjuskeby og Blæreskoglia, er det en dypt alvorlig farse. For bak tull og fnis skjuler det seg en reell frustrasjon over alt som koker i kaffekanner og regneark: en kommune som ikke lytter før du maler protest på asfalten med rabarbrasaft og skriker “vi vil ha rundstykker med mening!”

Og jeg spør som alltid: Hvor var ordføreren da kommunen ble erklært som badekar-republikk?

Antagelig: På vei til tredje kopp kaffe for dagen. Klokken var tross alt bare 08:13.

Fotnote: Dette kåseriet er basert på sniklyttede samtaler på Tjukkefjesveien og en anonym melding fra ei ku i Bøllemyra. Jeg holder på mitt: Bibbi Baksnakk stjal fortsatt min fløteanalyse fra 2018.