Av Sivert Slagstad – politisk kommentator og bygdas sukkersjokk-overlever
Innleiing:
Det begynte som en liten høyttenking fra Troll maskinen (Miljøpartiet De Grønne), men som vanlig rakk Pjuskeby å koke over før rundskrivet traff papiret. Forslaget om å forby salg av smågodt før klokka 12 har ført til full mobilisering blant byens befolkning, deriblant Gudrun Fjaselstad som har lagt ned frisørsaksa i protest og går rundt med drops i munnvikene som politisk markering. I sentrum har rasende barn blokkert inngangen til Klukkende Kaffekokeri med lakrisslynger og seigmenn i formasjon, mens Tullepatruljen fra Skøyerbakken truer med sitrondrops-streik. “Dett e’ ikkje politikk, dett e’ sabotasje mot sjela vår!” roper Synnøve Snurris, iført pysj og sukkersveis. Og alt dette på grunn av en setning: «Smågodt før frokost er et samfunnsproblem».
Lokalt opprør: Fesk og Fjas i fakkeltog
Hos Fesk og Fjas Fiskeutsalg går debatten like hett som frityrolja. Røde-Rudi, kjent for sine karamelliserte kveitekaker, står i spissen for et fakkeltog som går fra Bryggekanten til Tullestupet. – Vi godtar ikke at sukkerpolitiet tar fra oss det som gjør mandagene levelige. Hva blir det neste, forbud mot jordbær med fløte på Solstranda? brøler han.
Samtidig har barn på Sprettbrua etablert improviserte kiosker hvor de selger smuglersnop i syltetøyglass under navnet «Bland sjæl». En ny økonomi har vokst fram, med barnevogner fra Rasle’n Barnevognservice som rullende distribusjonssentraler. Sånn går no dagan i sukkermotstandens tid.
Troll maskinen forsvarer forslaget med poetisk vegring
Miljøpartiets tulleavdeling, Troll maskinen, insisterer på at forslaget er et steg mot mer helsebevisst ungdom. – Dette handler ikke om å ta fra barn gleden, men om å flytte den til et mer passende tidspunkt. Smågodt er som politikken selv: best etter lunsj, sier Maja Bøljestad, som selv er del av initiativet.
Hun foreslår også en kommunal belønningsordning: «Snusfornuft-stempel» til barn som venter til etter 12. Det ryktes at premien er en pakke usukra rabarbradroppar og et klemkort fra Trillebø Klemmetun.
Smågodtets svarte marked: Fjas & Fjong går under jorda
Klipp-Knut ved Fjas & Fjong Frisørsalong har gått fra hårklipp til sukkerklipp. – Jeg tar en krone per krokodille, men sier du passordet «bringebærhelvete», får du en klubbe gratis, gliser han mens han lener seg over sjampoflaskene som nå skjuler smågodtbokser.
Synnøve Snurris kaller det hele en personlig fornærmelse mot hennes livsverk: «Jeg har bygd karakter på å spise bamsemums til frokost siden 1987. Jeg skal ikke slutte nå bare fordi noen grønne troll ikke liker tannlegeregninger!»
CTA: KJEMP FOR KARAMELLEN!
Møt opp på Rabaldertoppen med din favorittgodtpose! Still i sukkerdrakt, blås i fløyter laget av lakris, rop paroler som “Gelébønner er grunnlov!” og start dropsballturnering. Vis fram din mest helseskadelige frokost med stolthet. La Pjuskeby stå sammen – i sukker!
Avslutning: Når karamellen blir politisk
Når selv tøysevannet i Klukkesjøen virker surt, vet du at samfunnet er i endring. Smågodtforbudet har splitta bygda verre enn da Sprettbrua fikk enveiskøyring. Spørsmålet står igjen: Hva er neste stopp? Forbud mot rabarbraslush? Rasjonering på kjeks? I Pjuskeby vet vi i hvert fall én ting: Du tar ikke fra oss sukkeret uten kamp.
Kilde:
HverDagsavisen.no: “MDG vil forby smågodt før kl. 12” – fordi ingenting sier alvor som sukkerforakt.
TikTok-oppsummering:
Smågodtkrig i Pjuskeby! Godteri før kl. 12 = ulovlig?! Barn smugler drops, frisører skjuler seigmenn og Troll maskinen får tyn. Hvem smugler du for?
Forfatterbio:
Sivert Slagstad, også kjent som Sutre-Sivert, har overlevd tre sukkersjokk, to lokalvalg og én lakrisskatt. Han tror oppriktig at Pjuskebys redning ligger i kombinasjonen smågodt og småkommuner. Hvis du spør pent, leser han budsjettdokumenter høyt med karamell i munnviken.