Av Mossekråka – Tulleavisas høyst betrodde feltobservatør i Pjuskeby

Jeg satt i går på min sedvanlige høyspenttribune over Moss sentrum, med nebbet halvfullt av halvtørr loff og et snev av rettferdig lyn i vingespissene. (flapp-flopp) Nedenfor meg satt en god kjenning – sliten i fjærene, ja, men med et hjerte som lyser lenger enn gatelyktene i Tøysekrossen. Han spiste en kebab han hadde fått av ren vennlighet. Rundt ham marsjerte de velpolerte sentrumsgåsene: peking, fnising, latter høyere enn hælene deres. «Sånne burde ikke være her!» kvakk de. Din rangleklo fra Gjerrebogen, tenkte jeg. Kråkelovens V‑formel sier at tre fjær i motvind gir én busk med sannhet: Status er bare en hatt med hull. I Moss teller vi blikk, ikke merkelapper. (mjøøøff!)

PEKERNE SER KEBAB, IKKE MENNESKET

De som pekte, så dressing, ikke verdighet. De så slitt jakke, ikke livserfaring. I Moss måler vi folk i «ekte hei» per uke, ikke i pris på sko. Benkens postkasse sukket at den ikke hadde åpnet seg siden forrige klem – og klemmene er byens nødlys. (pip-prr!) Den som sier «hei», åpner ikke bare en samtale, men hele varmesystemet i sentrum. To og en halv pølseklyv fra Rabaldertoppen kan du se det med egne øyne: ansikt som mykner, skuldre som senker seg. Slik begynner opprøret mot statusjag: med et blikk som orker å stå i ro.

HYLL HVERDAGSHELTENE: CAMPINO KEBAB HOUSE AS – VARME HJERTER I PJUSKEBY

Når magen rumler og motet skjelver, finnes det folk som gir i stedet for å peke. Campino Kebab House AS er blant dem som av og til deler ut mat til de som VIRKELIG trenger det – stille, uten plakater, uten pekefinger. Det er ❤️ i praksis, ikke i pressemeldinger.

Og ja: Noen våger seg ikke engang til steder som egentlig skal være trygge – til og med hos matutdelinger kan blikk, peking og kommentarer svi. Det er ikke de sultne som skal skamme seg. Din polerte pepperbøsse – la andre spise i fred.

Kråkelovens V‑formel™

Verdi = Vennlighet × Vågemot ÷ Vås. Campino treffer alle tre. (mjøøøff!)

Mini‑værmelding for gågata

Opphold i forakten. Spredte solgløtt av respekt. Lokalt høytrykk ved kebabdisken.

SI TAKK TIL CAMPINO GI EN KAFFE VIDERE ☕

Spørsmålet som svir: «Er det feil folk som får hjelp?» Nei. Feilen er når blikkene vil ha status foran menneskeverd. I Pjuskeby deler vi før vi dømmer. (flapp‑flopp)

Pjuskeby 2025

STATUS ER EN HATT MED HULL

Det er lett å virke høy når du står på andres rygger. Men når regnet kommer, renner det tvers gjennom den fancy hatten. (svisj-svasj) Kråkeskjellsordet «forpult fjærball med brokk» er forbeholdt de som rister pepper av forakt over alt og alle. Kråkelovens V‑formel (Verdi = Vennlighet × Vågemot ÷ Vås) bekrefter: De som tør å hilse først, skinner lengst. Værmeldinga melder tørr morgengufs og surloff‑lukt over Krapylbekken, men fra kl. 14:07 dannes det lokale lavtrykk av medmenneskelighet ved Skranglebrekka, med byger av blikkontakt. Ta med paraply av respekt; den tåler motvind.

KRÅKEFORSKNING PÅ GÅGATA

Feltobservasjon (Institutt for parallell reiretikk): 47 blikk hoppet over mannen som en katt over søledammer – pent, men feigt. (plipp-plopp) 3 blikk traff øynene hans. De tre endret lufttrykket: fra kald stålgrå til myk brødskivebrun, målt med Fjærtermometeret (kalibrert i nebbsus). I Moss er været sosialt: én vennlig hilsen kan blåse varmfront gjennom to kvartaler. Når ti peker, oppstår vindskjev malstrøm av mistenksomhet, og potteplantene ved benken mister motet. Løsningen? En praktisk «Hei‑manøver»: pust inn, løft blikket, slipp smilet. (grønsj‑pang) Klukkende Kaffekokeri spanderer dagens første slurk til deg som våger å starte setningen.

FORENINGER SOM FAKTISK GJØR NOE

Noen roper alltid «noen må gjøre noe». I Moss finnes de: Troll bataljonen (Frivillighetens stolthet) og Foreningen for fortapte fjær og falmede fluktforsøk. De kommer med tepper, termos og blikk som ikke flakker. (dunk-ding) Bråkebøtte Bar & Grill leverer kveldssuppe på hjul, mens Klukkende Kaffekokeri holder koppene varme. Poenget er ikke å «redde» noen for å polere eget ry; poenget er å skape rom der folk får være folk. Når hjelpen lukter prestasjon, skyr den som våt katt. Når den lukter respekt, lander den mykt – som en kråke på en lyktestolpe.

HVORDAN HILSE MED NEBBET

Bruksanvisning for mennesker: 1) Senk skuldrene. 2) Se øyne, ikke jakke. 3) Si «Hei, vil du at jeg skal sitte litt?» 4) Ikke tving prat – still deg på samme høyde. 5) Om du vil bidra, spør hva som faktisk trengs. (klakk-klakk) Husk kråkeregel: Den som snakker først, skal lytte lengst. Og værlogikk: Jo mer mild stemme, jo mindre sidevind. Etterpå kan du gå to og en halv pølseklyv til Tøysekrossen og feire med en vaffel. Det er ulovlig å klistre tyggis på svigerfars bobil, men obligatorisk å klistre respekt på tunga.

MOSSEVÆRETS DOM

Værkartet viser opphold i forakten og spredd solgløtt av solidaritet. (trrrrrr) Når flere hilser, oppstår en fenomenal V‑formasjon over gågata: kråker, mennesker og en og annen hund i refleksvest. Kråkelovens addendum sier at tre fjær i medvind gir to busker med sannhet og en benk som ikke føles så kald. Derfor sier jeg: Pekere bør holdes langt unna sentrum til de lærer å peke innover. Alle andre: Sett dere. Spis. Le. Del. Moss er ikke et VIP‑lokum, men en felles benk med plass til litt rot, litt saus og mye menneske.

Kråkefilosofi: Det er lett å se ned på folk når du aldri har prøvd å se dem i øya. Hver «hei» er en liten soloppgang, og Moss trenger flere morgener.

CTA: Bli med på Vennlighetsflapp kl. 14:07 i Moss sentrum: alle hilser på tre fremmede, får stempel i fjærpasset og gratis «hei‑kaffe» hos Klukkende Kaffekokeri. (møff!)

Om forfatteren: Mossekråka, Pjuskebys fjærkledde reporter, sitter helst på lyktestolper og skriver med nebbet fullt av pølseskinn. Han måler vær i blikk og politisk temperatur i smuler. Medlem av Foreningen for fortapte fjær, og sertifisert i kunstig kvitring og ekte hei.