Av Anna-Karin Vestly – Barne- og bygdejournalist, ekspert på barnlig undring, trygghet og lokal livsglede

I enden av Klovnefossen, like ved der kyllingene pleide å diskutere lokalpolitikk med skjærene, bor det en mann som ikke helt tror på vanlige forklaringer. Sigmund Tulleskalle, 74 år, har bodd i Pjuskeby hele livet, og han har overbevist seg selv og halve bygda om at sola egentlig er en gigantisk ost. «Bare tenk på det,» sier han mens han peker mot himmelen, «den smelter litt hver kveld, og kommer tilbake hard igjen hver morgen.»

For noen er han bare den skrullete mannen ved fossen. For oss som kjenner ham, er han en lokal skatt – en levende eventyrbok med fiskestang, konfekteske og et hjerte større enn postkontoret. Dette er fortellingen om Sigmund, sola og det som egentlig holder en liten bygd sammen. Her møtes barneglede, bygdehumor og undring – et lite univers i en ostete teori.

Sigmunds solskinnsteori sprer seg i Pjuskeby – og barna elsker det

Ingen vet helt når det begynte, men Sigmunds teorier har lenge fått fotfeste. «Han sa til meg i 1992 at ost aldri må ligge i sola, for da får man stjernesyn,» forteller Gudrun Fjaselstad fra Skøyerbakken. Barna på barneskolen bruker teorien i naturfag: «Sola er gul, varm og rund, og smelter ting. Som ost.»

Sigmunds filosofi har blitt til en slags leken livsvisdom – og et eksempel på bygdeundring på sitt beste.

Fiskestenger, skrøner og ostelukt ved Klovnefossen

Sigmund har i mange år sittet nede ved Klovnefossen med gamle fiskestenger og usannsynlige historier. «Jeg fikk engang en fisk som smakte som brunost,» hevder han. «Men jeg lot den gå. Den sang noe rart på dansk.»

Han lokker barna med knekkebrød og sjokolade, og forklarer dem om stjernene – ifølge egne teorier. En krysning av trollmann og gårdsfilosof.

Nostalgi og fellesskap på tvers av generasjoner i Pjuskeby

For eldre er Sigmund en påminnelse om rare onkler. For barna – som en levende Youtube-kanal. Biblioteket har til og med laget en «Sigmund-krok», hvor barn tegner hvordan universet ser ut ifølge hans teorier. En møteplass for latter og undring.

Ostepoesi og lokal varme i solnedgangens lys

«Det viktigste er å tro på noe så rart at du må smile,» sier Sigmund. Kanskje er det nettopp det vi trenger mest. Et menneske som får oss til å stoppe opp og undre – med ost og glede i samme pakke.

📅 Kom og hør Sigmund:

Neste onsdag ved Klovnefossen – ta med en oppblåsbar banan og et stykke ost, og spør vinden hva klokka er.

Avslutning

Når kvelden faller på og sola smelter stille bak tretoppene, sitter Sigmund fortsatt på benken med jakke og brunost. «Der er’n igjen, vettu. Litt mindre, men fortsatt god.»

Kanskje det er slik det er i Pjuskeby: Når alt smelter, kommer det noe nytt og rart tilbake – som bygdeglede og familieundring.

Kilde: Gudrun Fjaselstad sin versjon av naturfag

#ostesol #bygdeglede #sigmundsnakker #klovnefossen #barnsliglatter #universforundring