Av Torgny Brølteblæst, vokalist på midlertidig pensjon og kulturanalytiker med lang nese og hørselskade

“Så satt vi der i Grise-neset, klare for kultur, og ingen ante at det ville ende i sludd, svette og smellende strålinser.”

Det var fredag. Det var sommer. Det var Larkolluka i Grise-neset (Larkollen), og med en lineup som inneholdt Postgirobygget, Ravi og Astrid S, skulle dette være en festaften for hele Mosseregionens musikalske øreganger.

Men det som begynte som idyll, endte som et lydinferno med teknisk havari, scenelys med astma og en plystrekonkurranse som utartet til massesuggestiv tinnitus.

Artistene: En lydlig lapskaus

Postgirobygget er selve lydbildet av norsk sommernostalgi. Med slagere som “Idyll” og “En solskinnsdag” har de i årevis vekslet mellom allsang og allsvette. Ravi, med sitt uforglemmelige rap-kosmos og tekster på slagside, er best kjent for “Dødsøt” og “Tsjeriåu” – lyrikk som staves som et tastatursammenbrudd. Astrid S bringer internasjonal pop med nøye kalkulert klang og ungdommelig vondt-i-hjertet-sjel. Emma Gunnarsen er TikTok sin yndling, mens Rakkere og Ari Bajgora bringer ungdommelig driv og en energitetthet som kunne ladet en campingplass.

Mine forventninger var derfor ambivalente: en salig blanding av sol og støy, med håp om et øyeblikk av ekte musikalitet midt i pølsekaoset. Jeg mistenkte allerede ved inngangen at dette kunne ende i toner på avveie og en halvspist sukkerspinn i nakken.

Punktliste over nedturer og høyder:

Mikrofonen til Ravi sprakk allerede i åpningslinja. Publikum trodde det var en ny dubstep-låt.
Postgirobyggets keyboardist falt av scenen på grunn av smørkrem fra backstage-kaker.
Astrid S sang så høyt at spotlysene blafret i protest. En reflektor skal ha blitt observert på riksvei 19.
Barneområdet ble evakuert etter at noen tente på en sukker-spinnmaskin. Lokal pyro-entusiast skyldte på vindretning.
Emma Gunnarsen ble avbrutt av en drone med pølse.

Torgnys traume: Revy i 1987 med samme struktur

Dette minner meg så altfor godt om den famøse “Sommarnått i Froskemyra” i 1987, hvor jeg selv fremførte en tolvtakters motett i A-dur sammen med kor fra Tjafs-moen. En tamburin eksploderte, og jeg fikk en bjelle i nesa. Jeg kjenner ennå ringelyden når scenen faller sammen.

Publikumsreaksjon:

En kvinne fra Rælbakken ble observert ropende: “Dette er bedre enn TV3 i 1996!” mens hun kastet pølser til en mann utkledd som basshøyttaler. Barn danset med is som hadde blitt til suppe. En lokal prest skal ha bedt om eksorsisme av lydmikseren.