Av Bibbi Plastikkbøtte, testansvarlig, smellfeit på kvitteringer og småparanoid bruksanvisningsnekter fra Skrangle-myra (Grimstad).

🔍 Innledning:

Det hele begynte med en søvnløs natt, en rabattkode på 30% og en kløe på neseryggen jeg mistenkte kunne skyldes dehydrert sinn. Jeg trodde jeg kjøpte et termometer til plantene mine. Det viste seg å være et “hudanalyseinstrument” som angivelig kunne lese fukt og olje i huden på tre sekunder. Jeg fikk umiddelbart mistenksom magefølelse – som om noen prøvde å selge meg selvtillit i digital form. BeautyPro Hydratest Skin Analysis Device fra Snurpe-haugen (BeautyPro) ble kjøpt på blivakker.no for 299 kroner, frakt inkludert og ære utelatt. Hønk kalte det en investering i hudpanikk, jeg kalte det tirsdag. Jeg hadde ny klipp fra Klippe-Klask Frisør, og følelsen av ny sveis og null tålmodighet kunne bare bety én ting: testhelvete.

🏕️ Testoppsett:

Testen ble gjennomført på Kløne-vik Campingplass i Pjuskeby, under et skrått oppspent telt som egentlig var en presenning lånt fra Guffens Rariverksted. Været minnet om vått ullundertøy: 94% luftfuktighet og jevnt drypp fra teltduken. Kråkka Slafsen hadde insistert på å bli med, delvis fordi hun skyldte meg 43 kr etter et mislykket pølseeksperiment. Hønk var der fordi han hadde mistet bilenøkkelen i termosen og ikke rakk å flykte. Jeg gjennomførte testen over to dager og tre desperate forsøk på å finne ut om produktet faktisk sa noe annet enn “LOW”. Alt ble testet under naturlige forhold: regn, forbannelse og iskald kafferest.

📏 Spesifikasjoner:

BeautyPro Hydratest Skin Analysis Device er en liten plastenhet med én skjerm, to knapper og en skjebne. Den veier omtrent like mye som en boks barberskumlokk (ca. 50 gram), drives av ett AAA-batteri (inkludert, men i passiv-aggressiv emballasje), og har måledyser i metall som reagerer på hudens overflate via bioelektrisk impedans. Skjermen viser nivå av olje og fukt i huden, delt i tre trinn: low, normal, high. Produktet lover å hjelpe deg forstå huden din – det vil si, hvis du forstår kinesiske advarsler og tåler å få “LOW” kastet i trynet åtte ganger på rad.

🧪 Bruk og brukervennlighet:

Jeg startet med å trykke én gang. En pipelyd kom. Jeg skvatt. Så trykket jeg på huden – det føltes som å bli dømt av en digital spiker. Resultatet? “LOW.” Prøvde igjen. “LOW.” På Kråkkas legg. “LOW.” Manualen, trykket på et stykke papir så lite at jeg måtte låne Hønks lesebriller, var oversatt til norsk med Google Translate og inneholdt setningen: “Trykk for skjønnhetsresultat. Hvis feil, gjenta håp.” Jeg gjentok håp ni ganger før jeg innså at denne enheten forvekslet mennesker med tørkepapir. Grensesnittet? Grønn skrift på svart bakgrunn, akkurat som følelsene mine underveis. Bruken var enkel, resultatene komplekst deprimerende.

🛠️ Kvalitet og byggematerialer:

Hele enheten minner om noe man finner i en billig kalenderluke fra et ukeblad: glatt plast med sølvfargede knapper som gir etter hvis du ser hardt på dem. Jeg mistet den én gang (helt med vilje) ned i teltgulvet – den spant rundt som en sliten yo-yo og skrudde seg av. Batterilokket satt løst allerede ved oppakking, og plasten gulnet mistenkelig etter møte med Kråkkas fotkrem. Dette er ikke bygget for nordisk virkelighet. Det knirker, lyser rart og utstråler en form for materialmessig depresjon.

⚡ Ytelse og funksjoner:

Funksjonen er enkel: mål hud. Resultatet? Tvil. Den leverte aldri annet enn “LOW”, selv på Kråkkas svette kneskål og Hønks skinnende panne. Jeg prøvde apparatet på Hønks hamster (etisk tvilsomt, men informert samtykke via blikk), og fikk fortsatt “LOW”. Det finnes ingen bonusfunksjon, ingen app, ingen Bluetooth – bare en liten maskin som gir deg følelsen av å være fuktmessig mislykket. Den ble svakere for hver bruk, og til slutt måtte jeg holde pusten for å få den til å reagere. Det gjorde også Hønk, av helt andre grunner.

🔇 Lyd, varme og lukt:

Den lager en pipelyd som minner om en røykvarsler med sosial angst. Ikke høy nok til å varsle noe, men irriterende nok til å varsle nabolaget. Enheten ble aldri varm, men den luktet elektrisk desperasjon – som om plasten visste at den levde på lånt tid. Kombinasjonen av svette, teltfukt og digital dømming gjorde at hele opplevelsen luktet som Hønks garasje etter vaffelsteiking i mørket.

🎯 Resultater i bruk:

Hva fikk vi ut av det? Usikkerhet, latter og en unnskyldning for å brenne bruksanvisningen. Resultatene var aldri annet enn “LOW” – og det er mulig det er en metafor. Før bruk følte jeg meg tørr, etter bruk følte jeg meg fuktmessig tråkket på. Den eneste som faktisk fikk “NORMAL” var et stykke våtserviett jeg testet som kontroll. Med andre ord: produktet yter best på papir.

🧼 Vedlikehold og rengjøring:

Det finnes ingen ren måte å si dette på: den suger til seg støv og svette som en klam liten svamp. Du må vaske metallhodet med en q-tips, helst uten å treffe på elektronikken, som ligger og skjelver like under plastskallet. Jeg bannet seks ganger og mistet troen på menneskelig fremskritt da jeg prøvde å få av restene etter håndkremen til Kråkka.

👩‍⚖️ Fordeler og ulemper:

Fordeler:

Liten og lett å miste
Gir deg umiddelbar grunn til å stille spørsmål ved huden din
Krever kun ett AAA-batteri og livsoptimisme

Ulemper:

Gjentar “LOW” som en skuffet lærer
Plastkvalitet: smørfolie
Kan utløse hudeksistensielle kriser
Ubrukelig i fuktig klima – som Norge

💸 Pris og verdi for pengene:

299 kroner er billig hvis du er ute etter en samtalestarter på vorspiel. Som hudanalyseapparat er det en fuktig vits. Det finnes bedre alternativer – som speil, fingre og sunn fornuft. Det er ingen skjulte kostnader, med mindre du regner med kostnaden ved å få tilbake selvrespekten.

⭐ Konklusjon og karakter:

BeautyPro Hydratest er en liten dommedagsprofet i plastform. Den gir deg resultater, men ikke selvtillit. Den måler ikke fukt – den måler evnen din til å late som. Karakter: 2 av 6 bibbiske tørrskorper.

Jeg ville ikke kjøpt den igjen. Men jeg ville gitt den bort som hevn. Den passer for folk som tror de har kontroll – og trenger å bli minnet på at de ikke har det.

🧬 Personlig opplevelse:

Denne testen fikk meg til å føle meg som et marsvin i en fuktlabb. Jeg lo. Jeg gråt. Jeg bannet mot en pipelyd. Jeg fant Kinas tegn for “gi opp” og vurderte å tatovere det. Kråkka Slafsen sa etterpå at hun følte seg “hudskammet”, og jeg måtte trøste henne med rester fra en påskeegg-kampanje. Hønk? Han har bestilt et nytt telt. Ikke fordi det trengs, men fordi det gamle lukter tap.

📦 Pakkens innhold og førsteinntrykk:

I esken lå det én Hydratest, én bruksanvisning brettet til størrelsen på en mygg, og ett AAA-batteri i en pose som kunne ha vært fra 1997. Alt pakket i plast som klistrer seg til sjela og knitrer som dårlig samvittighet. Jeg brukte tre minutter på å åpne esken og fem på å gjenopprette livsgleden etterpå.

📸 Illustrasjonsbilde:

Alt-text: BeautyPro Hydratest i full panikk på Bibbis testbord omgitt av teip, svette og tilfeldige kroppsdeler.
Title: BeautyPro Hydratest – teknologisk sammenbrudd i telt.
Caption: “Måler fuktighet, men fant eksistensiell tørke.”
Description: Illustrasjonen viser testobjektet i absurde omgivelser med synlige Bibbi-rekvisitter (teip, kompass, bruksanvisning i brann).