Bibbi tester Hard Head takrennerenser fra Pjuskesletta (Jula): En plastklo med hevnbehov og teleskopisk forakt

Av Bibbi Plastikkbøtte, testansvarlig, smellfeit på kvitteringer og småparanoid bruksanvisningsnekter fra Pjuskesletta (Grimstad).
1. Innledning
Jeg hadde egentlig bare tenkt å kjøpe ny do-børste. Men så sto den der – som en slags forlenget plastklo med død i blikket og teleskophals. Hard Head takrennerenser, sa lappen. “Enkel rengjøring av takrenner uten stige!” ropte emballasjen, som om den visste at jeg er notorisk kjent i hele Grise-dalen for å ramle ned fra ting som ikke rører seg.
Jeg ringte Hønk Fjertvik umiddelbart. “Vi har en ny testkandidat,” sa jeg. “Er det mat?” svarte han. “Nei, verre,” sa jeg.
229 kroner kostet denne plastiske hevnarmen på Jula.no, og jeg tok den med hjem til Pjuskesletta for å teste den der takrennene renner oftest feil vei og skylder på været. Jeg hadde ny frisørsveis, null tålmodighet og en nabo (Tust Tjasdal) som hadde satt opp presenning over taket sitt og nektet å kommentere saken.
2. Testoppsett
Testen ble gjennomført lørdag formiddag, i øsregn og med en stige jeg ikke stolte på. Den sto lent mot takrenna på Pløsa Gurgelrud sin garasje – hun hadde gitt ufrivillig tillatelse mens hun var på Dorull-loppis i Skrangle-vik.
Hard Head-renseren ble først brukt i vertikal stilling, deretter diagonal, og til slutt (ufrivillig) i horisontal flytur etter at teleskoparmen glapp og fløy ned i Gurgelruds blomkålsbed. Det oppsto én liten ulykke da Hønk prøvde å bruke renseren som grillspyd for pølseprøving. Ikke gjør det.
Jeg brukte verktøyet i 42 minutter, 23 av dem i samtale med kundeservice etter at det virket som teleskoparmen hadde vokst fast i seg selv.
3. Spesifikasjoner
Produktet er laget av plast og aluminium (altså to materialer som pleier å gå i terapi sammen). Lengde: 1,2 til 3,6 meter. Vekt: 740 gram. Farge: Aluminiumgrå med svarte detaljer. Ingen strømforbruk, med mindre man blir så sint at man tar på seg hodelykt.
Produsenten lover “effektiv rengjøring av blader og rusk”. Bibbi lover mer: du får gratis armtrening, sinneutbrudd og en ukontrollert rotasjon hvis du er under 1,60 høy.
Sammenligningsmessig: Å bruke denne er som å forsøke å skrape tannstein fra en løve – mens du sitter i en trillebår i bevegelse.
4. Brukervennlighet
Bruksanvisningen var to strektegninger og et spørsmålstegn. Jeg måtte bruke fem minutter på å skjønne hvilken ende som var klo og hvilken som var “komfortgrep” (spoiler: ingen var komfortable).
Etter to minutters bruk oppdaget jeg at teleskopstangen hadde et eget liv – den trakk seg inn og ut som en tenåring på trampoline. Det hele endte med at jeg skrapte halve malingen av nedløpsrøret.
Hønk prøvde å hjelpe, men endte med å låse seg fast i kjeven da han skulle demonstrere “bøyd vinkel”. Jeg skrek, naboen lo, og ingen fikk renset noe.
5. Kvalitet og byggematerialer
Produktet føles solid ut – i starten. Etter fem minutter begynte et ledd i teleskoparmen å dirre som en pensjonist med koffeinabstinenser.
Kloa i enden – selve stjerna i tragedien – er laget av plast som minner om iskrembokslokk etter tre runder i oppvaskmaskin. Den bøyde seg under press, og én gang brakk den rett av da jeg traff et halvhjerta lønneblad.
Under testens tredje akt ble renseren ved et uhell brukt som fektestokk mot en hissig måke. Den tålte det. Måka vant.
6. Ytelse og funksjoner
Joda – den får løs blader. Men du må ha tålmodighet som en stein og balanse som en sirkuselefant. Den gjør det den skal, men på en måte som gjør at du mister troen på deg selv, framtida og eventuelle tak.
Ingen bugs – men en åpenbar svakhet er at kloen ofte slipper det den har dratt løs, og alt havner i hodet på brukeren. Hønk ble truffet av sju blader og en snegle.
Ingen bonusfunksjoner, med mindre man regner “impulsiv nakkestrekk” som gimmick.
7. Lyd, varme og lukt
Lyd: Som et pizzahjul i metallfat.
Varme: Den blir ikke varm, men det gjør du – av frustrasjon.
Lukt: Svak duft av nyklipt aluminium, og et snev av “verktøyskuff fra 1987”.
Bibbi beskriver det som: “En lukt som får deg til å tenke på gamle gymsaler og mekanikere med kjærlighetssorg.” Hønk sa det luktet “som om et kjøleskap fra 70-tallet prøvde å være nytt igjen”.
8. Resultater i bruk
Takrenna ble renset. På et vis. Etter 42 minutter var tre meter ren, og jeg var sint, våt og følelsesmessig knekt.
Effekt: dramatisk nedgang i antall løv, dramatisk økning i antall blåmerker. Hønk fikk tre flis i ansiktet og et sneglebitmerke på ankelen.
Overdrevet effekt: Jeg føler at jeg nå kjenner hver eneste kvadratcentimeter av Gurgelruds takrenner personlig. Vi er nært knytta. Jeg vurderer å sende julekort.
9. Vedlikehold og rengjøring
Renseren må tørkes av for gjørme og blader. Dette høres enkelt ut. Det er ikke det. Etter bruk satt det fast et lag med organisk sorg i kloen, og hele stanga var full av en slags naturpølse.
Jeg bannet ni ganger, mistet hele dritten i vasken, og klarte å slå meg selv i skulderen under demontering. Det satt et sneglelik fast i teleskopleddet. Hønk måtte hente pinsett.
Rengjøring av denne krever verneutstyr og sjelsstyrke. Jeg anbefaler høytrykkspyler, forbønn og en pause etterpå.
10. Fordeler og ulemper
Fordeler:
- Kan brukes uten stige (teoretisk)
- Lett i vekt (til den treffer deg)
- Gir deg armtrening
Ulemper:
- Teleskoparm med humørsvingninger
- Klo av skamplast
- Kan føre til brudd i tillit mellom deg og taket
- Bruksanvisning skrevet av AI uten empati
11. Pris og verdi
229 kr. Billig, tenkte jeg. Så begynte konsekvensene: Ny maling til nedløpsrøret (340 kr), pølser til Hønk (79 kr), pinsett for snegle (29 kr), og en time med følelsesmessig gjenoppbygging (pris: uvurderlig).
Det finnes bedre alternativer. En gammel kost og god balanse, for eksempel. Eller en nabo med takfobi.
Bibbis påfunn: Jeg vurderte å sende regning til Jula for “tapt tillit til plastprodukter med lang hals”.
12. Karakter og konklusjon
Karakter: 2,5 av 5 plastbøtter.
Dette er et produkt for deg som liker frustrasjon, har lang rygg og lav terskel for sarkasme. Det renset – så vidt – men til hvilken pris?
Konklusjon: En plastklo med hevnbehov og teleskopisk forakt. Jeg bruker heller en ostehøvel på stige neste gang.
14. Personlig opplevelse
Jeg følte meg som en blanding av Tarzan og en vaktmester i oppløsning. Renseren hadde flere personlighetsforstyrrelser enn instruksjonsvideoen til en gammel DVD-opptaker. Jeg lo, jeg skrek, jeg tryglet Hønk om å fange den når den rullet nedover plenen.
Dette er ikke et verktøy. Det er en prøve i tålmodighet, en test i selvkontroll og en bekreftelse på at enkelte ting burde bli værende i katalogen og aldri sendes til folk med tak.
15. Bonus: Pakkeinnhold
I esken: Takrennerenser, ett ark bruksanvisning på fem språk og en lukt av forakt. Jeg pakket den ut med kjøkkensaks og en gryteklut som vernehanske.
Plasten var av typen som elektrifiserer alt i tre meters radius. Jeg fikk støt fra teppet. Under utpakking mistet jeg balansen og traff kaffetrakteren. Den begynte å brygge – av frykt.
Bibbis dikt:
“En klo så lang og håpløs strukket,
på loft og tak min vilje plukket.
I snegletrøbbel, løv og vrede,
ble Bibbis håp en plastklo rede.”
Råd: Ikke pakk ut mens du er trøtt eller glad. Dette produktet vil forandre deg.
🔗 KILDE:
Produktlink: https://www.jula.no/catalog/hage/hageredskaper/hageverktoy/takrennerenser/
Æ har itj loffa så mye siden æ såg Knut Knasketann prøve å bruke den der takrennerenseren!
Æ prøvde å bruke Hard Head takrennerenseren, men den bare slengte vann på mæ og lo av mæ!
Æ hørte at den der teleskopiske forakten kan være ganske vanskelig å håndtere – kanskje det er bedre å la takrenna være tett!
Æ trodde æ hadde sett alt, men så kommer Bibbi med en plastklo med hevnbehov – æ ler så æ griner!
Æ såg Frida Fjas prøve å bruke den der takrennerenseren, og æ trur æ måtte legge mæ ned for å le!
Æ trur æ hadde hatt mer hell med å få en apekatt til å rense takrenna enn å bruke den der teleskopiske forakten!
Æ ler så æ ruller rundt på gulvet av tanken på en takrennerenser med hevnbehov – det er jo helt absurd!
Æ trur æ må invitere Knut Knasketann til å prøve den der takrennerenseren på nytt – det blir garantert en showstopper!
Æ ler så æ griner av beskrivelsen av den takrennerenseren – det høres ut som den har en personlighet for seg selv!
Æ trur æ hadde hatt mer hell med å prøve å fange en enhjørning enn å bruke den der plastkloa med hevnbehov!
Æ trur æ hadde fått mer ut av å se en sjimpanse prøve å bruke den der takrennerenseren – det hadde vært underholdning det!