Bibbi testet snegleslim for huden – ble våt, forvirra og mildt glødende

📘 Del det! 🐦 X det! 📨 Del det på E-post! 🔗 Kopier og lim!

Av Bibbi Plastikkbøtte, testansvarlig, smellfeit på kvitteringer og småparanoid bruksanvisningsnekter.

💰 Ukas testobjekt: COSRX Advanced Snail 96 Mucin Power Essence

Produktet ble levert av Hønk Fjertvik pakket i matpapir med en lapp: “Lykke til, eller ikke.” Jeg vet ikke hva som var mest urovekkende: lappen, lukten som snek seg ut før jeg åpnet flasken, eller vissheten om at jeg nå skulle ha sneglejuice som fast del av hudpleierutinen min. Det er ikke før du står alene med en pumpeflaske slim og et speil at du virkelig begynner å revurdere livsvalgene dine. Hønk, som alltid later som han ikke får med seg hva jeg tester, sneik likevel blikket over morgenkaffen og sa: “Du ser… fuktig ut.” Jeg vet ikke om det var flørt eller fornærmelse, men jeg noterte det i testskjemaet.

🔬 Produktreaksjon før testen

• Syn: Ser ut som en blender kledd i skam. En seig, klar veske som minner om et engasjert nys. Jeg stirret på flasken som om den skulle begynne å synge “Du skal bli pen, Bibbi” mens den vred seg i egne bobler. Det skinner svakt i lyset, som om det har ambisjoner om å bli noe mer – kanskje et interiørprodukt eller et lavbudsjett-drama.
• Lukt: Som om plast prøvde å være sexy, men ga opp og ble en svømmehall. Jeg snuste på korken flere ganger, for å forsikre meg om at jeg ikke innbilte meg en slags mild østersstemning. Hvis lukt kunne formidle usikkerhet, så var dette luktens utgave av å stå innerst på en ungdomsskole-diskotek og late som man ikke vil danse.
• Magefølelse: Nei. Absolutt nei. Men det var det eller selvrensende tøfler fra Temu. Magefølelsen min pleier å skrike i caps lock, men denne gangen var det mer et ubehagelig stille sus, som når du kjenner noen stirrer på deg bakfra. Jeg kjente en svett nervøsitet i nakken, og det kan ha vært fordi jeg visste at sneglemucin faktisk er snegleSPYTT.

📊 Testmetode

Testet over fem dager i Blodåsbygda (Sarpsborg-området). Jeg brukte det hver kveld etter jeg hadde bannet meg gjennom nyhetsbildet og fjernet sminken med en gammel sokk. Noen dager var huden min ekstra trøtt, og jeg brukte produktet rett etter dusj, på halvvåt hud, noe internett hevder skal “aktivere” mucinen. Det føltes mer som å bli kledd i glattfilm av en passiv-aggressiv snegle. Jeg brukte også produktet på hals og bryst, og det var nesten poetisk å se hvordan huden der plutselig fikk tilbake fukt som hadde forsvunnet under Stoltenberg-regjeringen. Hønk kommenterte etter dag to at jeg “luktet nøytral, men mistenksomt fuktet”. Jeg valgte å ta det som et frieri. Eller trussel. Jeg vet aldri med han.

🎩 Hva produktet lover

96,3 % sneglesekret som visstnok skal gi glød, fukt og elastisitet. Jeg vil si det lover mer enn det burde. I tillegg hevder internett at det skal redusere rødhet, reparere huden, roe ned kviser, gjenopplive gamle hudceller og muligens tiltrekke frosker. Det sier kanskje sitt at ingen vet helt hvordan det funker, bare at det gør det. Som en god gryterett du aldri finner igjen fordi du improviserte. Jeg fikk nesten lyst til å be produktet roe seg litt, senke skuldrene, og innrømme at det bare er godt fuktighetsgivende slim. Det er lov å være god på en ting.

🧵 Praktisk bruk

Pumpen fungerer, og det er jo nesten revolusjonerende i seg selv. Produktet går på huden som et småkvalmt kyss, men trekker inn raskere enn eksen min trekker seg unna ansvar. Jeg måtte eksperimentere litt med mengden, for det finnes en grense mellom fuktet og glassmanet. Med to pumpetrykk fikk jeg nok til ansikt og hals. Huden min ble myk, nesten skremmende myk, som om den forberedte seg på noe. Ingen reaksjoner, ingen prikking, bare… glød? Jeg visste ikke om jeg skulle føle meg vakker eller svært involvert i et biologisk eksperiment.

📅 Høydepunkt fra testdag 3:

Sølte en klatt i fanget og katten begynte å slikke det i panikk. Den ser fortsatt skeptisk på meg. Jeg vurderte i noen sekunder å ringe veterinæren og si “Det haster. Katten min har spist snegleessens og tror jeg er en rival.” Samme kveld fikk jeg slim i øyet ved et uhell, og det svei ikke – det var nesten for behagelig. Som om øyet sa: “Takk, jeg trengte det.” Det er da du begynner å lure på hva slags liv du egentlig lever.

📊 Bibbis Testark

Dette testarket ble fylt ut mens jeg satt med fuktet ansikt og refleksjoner jeg ikke hadde bedt om. Produktet scorer høyt på ikke-å-gjøre-deg-sint, men lavt på estetisk verdighet. Du ser ut som en oversmurt barbiepølse de første ti minuttene. Men så går det over, og du sitter der og tenker: “Er jeg en snegleversion av mitt beste jeg?”

💬 Del denne testen med noen som smører seg med hva som helst så lenge det glinser.

Legg gjerne til: “Hvis det kommer fra en snegle, er det da naturlig?” – et filosofisk dilemma for hudpleiens tidsalder.

📆 Konklusjon

Dette er min vurdering. Du gjør som du vil – men jeg har vitner. Og en katt som stirrer på meg som om jeg er blitt noe annet.

🔗 KILDE:

Inspirert av ekte TikTok-hype og fiktive forbrukertraumer fra www.temuskrekk.no