Av Hank Fjertvik, teknisk ukyndig bilentusiast og sjefsmeis i Tulleavisa

🚨 “Du kjører ikke tryggere – du blir bare ikke tatt lenger.”

Mens politikere klapper seg på skuldra over færre trafikkdødsfall, ruller hundretusener av nordmenn rundt med biler som burde vært avskiltet på stedet. Teknologien er smartere, men sjåførene dummere. Velkommen til bilbingoens tidsalder – hvor varsellamper ignoreres, EU-kontroller glattes over, og ulykkesrisikoen øker bak et slør av selvbedrag og selvkjørende selvtillit.

Et blink til fortiden

Det var en gang, på 90-tallet, da en blinkende lykt eller litt rust på kanalen kunne sende deg rett inn i en «full teknisk kontroll med påfølgende nei på EU», og kanskje et lite gråteøyeblikk på bensinstasjonen.

Den gang var Statens Vegvesen ikke bare en myndighet – det var en allmektig instans som kunne stoppe bilen din, bilen til mora di, og til og med bilen til lensmannen – bare fordi skiltene hang litt skjevt. Teknisk kontroll var streng, tidkrevende og iblant lettere ydmykende.

Men det hadde en fordel: Feil ble oppdaget. Feil ble fikset. Og folk kom seg levende fram.

Sensorenes svik og menneskets forglemmelser

Velkommen til 2025, hvor bilen din har flere sensorer enn et gjennomsnittlig NATO-fly, men hvor risikoen for å havne i en trafikkulykke på grunn av en teknisk feil faktisk har økt – og det uten at du blir stoppet på veien først.

Ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) har antallet trafikkulykker med teknisk svikt som medvirkende årsak økt med rundt 12–18 % de siste ti årene – mens sjansen for å bli stoppet i kontroll har falt med over 60 % siden 1998.

Det er ikke fordi vi er blitt mer ansvarlige. Det er fordi det ikke er noen der til å ta oss lenger. Hank sin hypotese? “Når ingen sjekker, så sjekker ingen.”

Fra 2 til 3 millioner biler – og bingo!

La oss ta et lite tall-lek med deg, kjære leser.

📌 1995: ca. 1,8 millioner personbiler på veien i Norge
📌 2024: over 3,0 millioner
📌 Det er en økning på over 66 %

Betyr det mer trafikk? Ja. Betyr det større sjanse for at noe smeller? O ja.

Og selv om ulykkesraten per million kjørte kilometer har sunket litt (ca. 40 % lavere i dag enn i 1995 ifølge SSB), betyr ikke det at ulykkene i seg selv er blitt sjeldnere.

📊 Faktum: Det var i 2023 over 17 000 innrapporterte trafikkulykker i Norge med personskade eller større materielle skader – over 80 % av dem skjedde uten at motparten kunne peke på dårlig føre eller uvettig fart.
🤔 Mange av dem hadde imidlertid en fellesnevner: små tekniske feil som aldri ble oppdaget.

Dødsrisikoen synker – men ulykkene består

En av de mest misforståtte trendene i trafikksikkerhetsdebatten er følgende:

“Det er færre som dør, så alt er bedre.”

Nei, Terje. Det er ikke det. (Jo da, vi vet du kjører pent – men du skjønner poenget.)

Grunnen til at trafikkdødsfall har sunket fra 400+ i året på 90-tallet til under 100 i 2023, skyldes:

Bedre biler (airbags, ESP, deformasjonssoner)
Bedre veier (medianer, lys, fartsdumper som ødelegger ryggen, men redder liv)
Bedre akuttberedskap

Men ikke nødvendigvis bedre vedlikehold eller flere tekniske kontroller.

Ulykker skjer fortsatt – i større antall enn før. Forskjellen er at vi overlever dem oftere. Med andre ord:

🚨 Ulykkesrisikoen har ikke sunket – bare dødsrisikoen.

Dette er som å si “jeg har ikke sluttet å hoppe fra taket, men nå bruker jeg hjelm” – og late som det er et sikkerhetstiltak.

Kontrolltørke og varsellampe-sabotasje

Vi lever i en tid der mange unge bileiere tror at varsellampen på dashbordet er dekorasjon.

I en spørreundersøkelse fra NAF blant unge bilførere mellom 18 og 26 år:

Over 42 % svarte at de ignorerer varsellamper i mer enn to uker
13 % hadde aldri sjekket oljenivået sitt selv
1 av 10 trodde at “batterilampa” betydde at bilen trengte lading “som mobilen”

Og det er jo sant. Hvis mobilen din har en eksplosiv kjemikaliekjele i seg som starter en forbrenningsprosess ved hjelp av elektrisk gnist. Så ja. Litt likt.

Er EU-kontrollen nok?

EU-kontrollen ble i sin tid laget som et slags årlig serviceintervall for folk som glemte hva en bremsekloss var. Den tar for seg mange viktige ting – men mellom kontrollene kan det gå to år uten at noen sjekker bremsene, fjærene eller styringen.

Og i disse to årene kan du rekke å:

Kjøpe deg en campingvogn uten brems
Kjøre med vinterdekk i 22 varmegrader
Glemme at pæra i høyre baklys gikk i fjor høst

Det er altså rom for litt ekstra menneskelig skjønn. Og kanskje litt færre bingo-lodd.

Hank Fjertviks 5 gyldne regler for å overleve 2025 med bilen i behold:

Hvis det lukter rart, er det ikke “nybilduft” – det er “mekanisk advarsel”
Et blinkende motorlys betyr “Ring noen” – ikke “Ignorer og gi gass”
Bytt dekk før snøen – ikke når du står fast i den
Bruk speil – og ikke bare til å sjekke sveisen
Ha én fast dag i måneden der du sjekker bilen – kall det gjerne “Bilens sabbat”

Konklusjon: Teknologi = trygghet? Bare hvis folk følger opp.

Vi har kommet langt. Bilene er smartere. Veiene er tryggere. Men sjåførene?

Tja. Vi har fortsatt et stykke igjen fra “connected car” til “oppegående eier”.

Så neste gang du svinger innom bensinstasjonen i Pjuskeby, og ser en gammel Toyota med teipet baklys og eksospotta hengende som et slapt juletre – gi et nikk. Det er kanskje bare Hank på vei til kontroll.

Og han har bingo.