Med et smil større enn forhjulet sitt, trillet Birger fra Moss hele veien til Oslo – på en enhjuling. Det ble 60 kilometer fylt av humring, støttende vink og nysgjerrige spørsmål fra forbipasserende.

Et hjul, et mål – og mye balanse

Det var en frisk sommermorgen da Birger (55) strammet hjelmen, festet drikkeflaska og satte kursen mot Oslo – med bare ett hjul under seg. – Noen liker hest, andre motorsykkel. Jeg liker dette, sier han med et lite skuldertrekk, mens han balanserer perfekt foran Nationaltheatret.

En hobby som ble livsstil

Birger begynte å trene på enhjulssykkel for mange år siden, mest som en morsom utfordring. Nå har det blitt både transportmiddel, trim og samtaleåpner. – Det er nesten som å være en turistattraksjon i bevegelse, ler han.

Heiing, smil og rare spørsmål

Langs veien fikk han både heiing og spørsmål fra folk som aldri hadde sett noe lignende. – Jeg måtte forklare en dame at nei, det var ikke sirkus i byen – jeg var bare på vei til en kaffekopp i Oslo, sier Birger.

Litt Pjuskeby-krydder

Jeg kunne ikke la være å sammenligne Birgers ferd med hvordan vi i Pjuskeby tar sykkelturen til Tøysekrossen: Der ender vi alltid på feil vei, men med enda større smil. Kanskje Birger burde tatt en liten avstikker dit – bare for å teste om enhjulingen finner riktig vei.

Vaffel-Vera og barnevognen
Vaffel-Vera fra Rasle’n Barnevognservice sier alltid at en barnevogn må rulle like lett som en sommerbris. Jeg tror hun ville sagt det samme om Birgers enhjuling – trygg rull gir rolig fører.

Fakta: Enhjulssykling

Krever balanse, styrke og tålmodighet
Vanlig i sirkus, men også en voksende fritidshobby
Kan brukes til både korte og lange distanser

Frihet på ett hjul

Når Birger ruller hjem igjen til Moss, er det ikke bare for å trene eller komme seg fra A til B. Det er for å kjenne friheten av vinden i ansiktet, lyden av dekk mot asfalt – og gleden over å gjøre noe som får folk til å stoppe opp og smile.