Bose QuietComfort Ultra Earbuds fra Komplett.no testes i Kløne-vik (Grimstad)

Av Bibbi Plastikkbøtte, testansvarlig, smellfeit på kvitteringer og småparanoid bruksanvisningsnekter fra Kløne-vik (Grimstad).

– Så stillegående at du nesten hører tankene dine, men bare nesten.

🎲 Produktreaksjon (før testen starter)

• Syn: Ser ut som noe mellom et høreapparat fra 2030 og en mini-bidragsyter til kronisk ørevoks
• Lukt: Ny plast, med et hint av sånn “elektronikk med lett angst for støv”
• Magefølelse: Har på følelsen av at dette produktet enten gir meg zen eller tinnitus – men vi prøver.

🧾 INNLEDNING

Jeg skal innrømme det: Jeg hadde bestemt meg for at jeg ALDRI skulle bruke ørepropper med så mye “smart” i seg at de må ha egen sikkerhetsadvarsel. Men så kommer Hønk (han med skjult agenda og permanent feilslått wifi) slentrende inn i gangen med en boks så hvit og strømlinjeformet at jeg straks følte behov for å finne frem både søppelsekk og blodtrykksmåler. “Her, Bibbi. Disse er helt rå – du hører ingenting.” Sjelden har jeg blitt mer trigget.

Jeg testet Bose QuietComfort Ultra Earbuds fordi jeg ville vite om det faktisk er mulig å stenge ute både Lurifax Gurgelrud, svigermor og den lokale rørleggeren – uten å få panikk, økonomisk sammenbrudd og ørebetennelse på kjøpet. Kjøpt på Komplett.no for svimlende 3690 kr, rett fra “smart-tilbud” til paranoia-hylle i skapet mitt. Testteam: meg selv, Hønk (utpekt lydoffer), og Bolla Brødball som ufrivillig bakgrunnsstøy fra stua.

🛠️ TESTOPPSETT

Testen ble gjennomført i min trofaste kjøkkenkrok på Kløne-vik (Grimstad), mens det regnet så hardt på vinduet at jeg mistenkte kommunen for å ha installert høytrykksspyler. Temperatur: 19 grader og stigende panikk. Jeg brukte øreproppene kontinuerlig i 72 timer, inkludert én maratonsending med “Vaffelvarsleren” på radio, en tilfeldig Zoom-møtekatastrofe, og tre forsøk på å sove mens Bolla Brødball så “Snørrbrett” på full styrke i naborommet.
Uhell 1: Klarte å miste venstre propp i oppvaskkummen (full av gammel kjøttsuppe).
Uhell 2: Fikk høyre propp til å pause alt fordi jeg bare klødde meg i øret.
Overraskelse: Propper som faktisk SIER “velkommen” – det føles merkelig, som å bli snakket til av en fremmed, svak robot i øregangen.

📦 SPESIFIKASJONER

• Vekt: 6,2 gram per propp (altså 2 gram mer enn en marsipankule fra Spar)
• Materialer: Plasteksklusiv med fuktpanikk
• Batteritid: 6 timer på én lading (eller én skikkelig lang tordentale fra svigermor)
• ANC: “Verdens beste støyreduksjon”, påstår Bose.
• Farge: Sort, hvit, og “jeg glemte de i bukselomma”-grå
• Tilkobling: Bluetooth 5.3, app-krav, og umiddelbar behov for ny PIN-kode
• Ladekoffert: 51 gram, ser ut som en liten snusboks med dårlig selvbilde
• Vanntetthet: IPX4 (altså, tåler regn – ikke undervannskrig)

Produsenten lover “umulig komfort” og “perfekt lyd”.
Bibbis skepsis: Hvis komforten er så “umulig”, hvorfor får jeg lyst til å grave dem ut med en ostehøvel etter 45 minutter?

🚦 BRUKERVENNLIGHET

Først: Selve manualen er skrevet av noen som har vært på seminar om “innovative tilkoblinger” siden 1994. Her forklares Bluetooth som om det er rakettforskning – og det tok meg 30 minutter, tre bannord, og én nødtelefon til Guffen Turlien for å skjønne hvordan jeg skulle pare proppene med mobilen.
Appen: Må lastes ned. Krever e-post, pinkode, passord, og å oppgi hvor du gikk på barneskole.
Betjening: Du trykker på proppene for å pause/spille – men hvis du har øreflipper som meg, starter du fort en sirkel med ufrivillig TikTok-spoling.
Hverdagsbruk: Tok meg én dag å innse at jeg både ringte søsteren min og satte i gang vaffelmaskinen via Siri, uten å skjønne hvorfor.

🛠️ KVALITET OG BYGGEMATERIALER

Førsteinntrykket: Dette er solide små plastklumper. Proppene tåler faktisk å bli mistet i gulvet fra kjøkkenbenken (testet ufrivillig 4 ganger). Men de får fort riper, og du tør nesten ikke pille dem rene etter turen gjennom oppvaskkummen.
Dramatisk skadehendelse: Mistet ladekofferten i do (helt ufrivillig, selvsagt – jeg leste samtidig i garantipapirene og ble svimmel). Den overlevde, men fikk en svak eim av “noe har vært nedi”.
Materialfølelse: Glatt og fancy, men gir litt sånn “Apple fra Øst-Europa” følelse – du vet det er dyrt, men også at det kan knekke av ren stolthet.

🦾 YTELSE OG FUNKSJONER

Støyreduksjonen er faktisk vill. Jeg kunne nesten ikke høre Hønk klage på middagen!
ANC-funksjon: Som å ta på seg en lyddempet boble. Helt til du går ut i regnet, da får du plutselig dobbel støy: regn OG din egen puls.
Bonus: “Immersive Audio” – fancy 3D-lyd som gjør at det høres ut som radioen står bak kjøleskapet, men du aner aldri om lyden faktisk kommer fra proppene eller om naboen har skjult en liten høyttaler et sted.
Bugs: Noen ganger kutter lyden tilfeldig – spesielt hvis du bøyer deg for å hente brødskiver fra brødboksen.

🔊 LYD, VARME, LUKT

• Lyd: Propper som gir så mye bass at du føler vibrasjoner i ryggmargen. Høyere volum = vibrasjon i fortennene.
• Varme: Etter 45 min i øret blir de varme, sånn “lett plast mot voks med grytevarme” følelse.
• Lukt: Ny plast blandet med ørevoks og en anelse elektronikk-nerve.
• Ekstra: Hvis du åpner kofferten i mørket, får du et svakt “Blade Runner”-aktig lysskjær.
• Bonus: “Lydtilpasset ANC” – funker like bra på naboens motorsag som på svigermors klagesanger, men svikter fullstendig når det er stille: Da hører du bare egen angst.

🎯 RESULTATER I BRUK

Etter to dager med proppene fikk jeg plutselig FRED i huset! Det er som om Bolla Brødball og resten av Kløne-vik har fått munnkurv. Jeg opplevde også å høre lyder i musikken jeg aldri har hørt før – f.eks. en trommeslager som mister stikka, eller en gitarist som banner lavt i bakgrunnen.
Før og etter: Før proppene: konstant bråk, telefonangst og panikk ved hver minste lyd. Etter proppene: Nesten total stillhet, men med konstant frykt for å glemme proppene i ørene og gå på butikken.
Overdrevet effekt: Fikk plutselig lyst til å rydde huset, vaske bilen og ringe Forbrukerrådet for å takke dem for roen.

🧽 VEDLIKEHOLD OG RENGJØRING

Å vaske disse proppene er som å forsøke å rense ørekanalen på en sverm veps.

• Plastdelene fanger støv og fett som en magnet
• Ladekofferten har en sprekk som samler alt smuss fra lomma (fikk ut et brødsmulefossil fra 2018)
• Rengjøringsprosedyre: Trenger Q-tips, tannbørste, tålmodighet og kanskje psykolog.
  Jeg bannet 7 ganger og vurderte å kjøpe engangshansker. Manualen anbefaler “forsiktig tørk”, men glem det – her må du gå løs med kirurgisk presisjon.

✔️ FORDELER OG ULEMPER

Fordeler:

• Ekte støyreduksjon (du kan ignorere hele nabolaget!)
• Fancy design (ser dyrt ut)
• Lett å ta med (om du ikke mister dem i do)
• Overraskende god lyd (bass som masserer hjernebarken)
• Bluetooth-paring med både telefon og laptop

Ulemper:

• Svindyr
• Appen suger livsgleden ut av deg før du har fått lyd
• Plukker opp ørevoks og støv på null komma svisj
• Betjeningsflate som reagerer på alt (inkludert kløe)
• Faller ut hvis du danser “Luktestafett”
• Må lades hele tiden hvis du bruker “immersive audio”
• Risiko for å ringe Forbrukerrådet uten å mene det

💸 PRIS OG VERDI

Med en prislapp på ca 3690 kr er dette et produkt for folk som ikke vet hvor de skal gjøre av feriepengene. Ja, lyden er god, og ANC’en er som å få øreputer av gull – men du betaler også for app, ekstra silikonplugger (ikke inkludert!), og abonnement på konstant angst for å miste proppene.
Skjult kostnad: Måtte kjøpe ny lader fordi originalen ikke funka med min gamle veggkloss.
Ekstra Bibbi-kostnad: Du må budsjettere inn et års forbruk av Q-tips og nervetabletter.

🏅 KARAKTER OG KONKLUSJON

Karakter: 4,5 av 6 Kløne-vik-plastbøtter
Dette er et produkt for deg som elsker lyd, hater bråk og har lommebok som tåler både sorg og gjentatte småinnkjøp. Ville jeg kjøpt det igjen? Kanskje – men da kun på tilbud, og med garanti for gratis psykolog-time.
Oppsummering: Bose QuietComfort Ultra Earbuds er så nære stillhet du kommer i Kløne-vik (Grimstad), men det er fortsatt fare for nervøse sammenbrudd hvis du mister dem i do.

😱 PERSONLIG OPPLEVELSE

Helt ærlig? Jeg følte meg som en slags blanding av astronaut og pensjonert brannmann de første timene. Stillheten var så påtrengende at jeg mistenkte at verden hadde skrudd av lyden bare for meg. Da jeg mistet venstre propp i suppa, vurderte jeg et øyeblikk å flytte til Rott-myra for å slippe teknologi for godt.
Samtidig: Aldri har jeg vært mer i kontakt med min egen panikk for å “ikke høre postmannen”.
Hverdagsreferanse: Hvis du har små barn, hunder eller Hønk i hus – prøv. Hvis du er lydsensitiv, kjøp heller en hørselvern og legg deg på sofaen.

🎁 BONUS: PAKKEINNHOLD

I esken: To propper, en snusboksaktig ladeetui, USB-C-kabel (for kort), manual på 14 språk, og to ekstra “øre-gummier” som aldri passer riktig.
Plasten: Tettpakket som om noen har fryktet at proppene skal flykte.
Bibbis utpakking: Klarte å skjære meg på plasten, fikk blemme på tommelen, og mistet hele pakka ned trappa. Fant en bruksanvisning for et helt annet produkt i esken (muligens fra Lurifax Gurgelrud).
Bieffekt: Mild hevelse i stoltheten og et dikt inspirert av selve utpakkingen:

“I en eske av plast og frykt,
fant jeg ro og lett panikk.
Takk, Bose, for ny tinnitus –
og en kvittering med psykisk risiko.”

🧵 AVSLUTNING

Dette er min vurdering. Du gjør som du vil – men jeg har vitner.

🔗 KILDE

Artikkelen er inspirert av:
Bose QuietComfort Ultra Earbuds hos Komplett.no