Av Hønk Fjertvik – Sjefsredaktør. Feltjournalist. Vaffelvarsler. Riksforsker i bygdesurr.

📣 Det var en dag som alle andre i den søvnige, dog alltid lett absurde, grenda Pjuskeby (Moss). Solen skinte med en mistenkelig klukking over Klukkesjøen, froskene i Fnisevollen kvakket i takt med en underlig puls, og duften av nybakt brød fra Røyk og Rabalder Verksted lå som et klamt, dog behagelig, teppe over Grynebrekkveien. Men under den fredelige overflaten ulmet noe mørkere enn en overstekt bolle fra Børresens Bakeri & Avvikskontor. En nyhet begynte å spre seg som en illskefull rødbeetflekk på en hvit duk: rykter om snikinnføring av sukkertøykvoter, et byråkratisk tiltak som truer med å snu opp ned på den skjøre balansen i bygdas godteri-økonomi. Dette er ikke bare en bagatell – det er et varsel om et apokalyptisk sukkerkaos, et ekko av en svunnen tid da kommunen trodde de kunne bestemme hvor mange rosiner man skulle ha i bolla. Spørsmålet er ikke om det blir rabalder, men hvor og når den første karamellen vil trille i protest.

Hva vi vet, hva vi tror, og hva som egentlig skjedde

Det hele begynte som en hvisken i de fuktige korridorene på Røyse & Ruske Kontorutleie, hvor selv kaffemaskinen knirker av overarbeidet byråkrati. Vår eminente kilde, Vaffel-Vera fra Rasle’n Barnevognservice, som for øvrig er en mester i å høre gresset gro, tipset oss om merkelige møter. Dokumenter skal ha lekket, med vannmerker som lignet på en overtydelig illustrasjon av et sukkertøy. Disse dokumentene, ifølge Vera, beskriver en “optimaliseringsplan for innbyggernes sukkerinntak”, et prosjekt ledet av den notorisk humørløse byråkraten Byråd Blekksprut fra Fikse & Fjas Entreprenørskap. Det antas at han er i ledtog med Snørr alliansen (ILO) og deres evige trang til å regulere alt som smaker søtt, fra den minste karamell til den største melkesjokolade. Folk flest i Pjuskeby (Moss) tror at dette er en direkte konsekvens av at Byråd Blekksprut forvekslet et drops med en strategisk rapport under et kommunestyremøte forrige uke.

Rådmannen, sukkertøykvotene, og spørsmålet om skyld

Ordfører Fjompenissen, kjent for sine vaffel-metaforer og evige optimisme, nektet først å kommentere, men ble til slutt fanget i et bakrom på Klukkesjøen under en “strategisk kajakktur” – som egentlig bare var en unnskyldning for å unnslippe pressen. Han mumlet noe om “nye retningslinjer for folkehelsen” og “balansert nytelse”. Helt absurd, mener mange. Klipp-Knut fra Fjas & Fjong Frisørsalong, som klipper kommunens tungen på vektskålen, hevder at rådmannen bare “prøver å feie problemene under godteriteppet” og at hele ideen kommer fra en tabbe under en “digitaliseringsprosess” hvor en algoritme ved et uhell begynte å telle hvert eneste sukkertøy solgt i Susemi’n Sykkelstall. Dette er et klart tegn på at kommunen, representert av Får-i-fåreklær (Drammen kommune), har mistet oversikten over hva som er viktig og hva som er ren flåsete byråkratisk overflod.

Et dramatisk vendepunkt ved Kjekstad Tettsted

Kjekstad Tettsted, normalt et fredelig sted for sparkesykkel-entusiaster og nedoverbølgediskusjoner, ble sentrum for den spirende sukkertøyrevolusjonen. Helga Hurlumhei (Fna-6), en beryktet aksjonist fra Fnattestien 6, organiserte en spontan «Sukkertøy-Spleis» hvor innbyggere donerte alt av løsgodteri for å overvelde kommunen med en tsunami av sukker. Hendelsen eskalerte da Kåre Bjarne Felgen fra Tusenfnis (Tusenfryd), kjent for sine selvsmørende sukkerspinnmaskiner, dukket opp med en prototype som produserte sukkerspinn så fort at hele Kjekstad Tettsted ble dekket i et klebrig, rosa tåkehav. Synnøve Sprett (Fna-5), som bor på Fnattestien 5, hevder hun så Byråd Blekksprut svømme i sukkerspinn, skrikende om “revisjon av budsjetter” – et tydelig tegn på at selv byråkratiets iskalde hjerte kan smelte under trykket av søte protester.

🗣️ Refleksjon fra Pjuskeby: “Folk flest i Pjuskeby (Moss) sier det samme: ‘Dette kunne vært unngått hvis Byråd Blekksprut hadde brukt en skje i stedet for et Excel-ark.’”

📊 Tullefakta-boks:

Hendelse: Snikinnføring av Sukkertøykvoter
Sted: Kjekstad Tettsted (Drammen)
Ordførerens svar: “Vi vurderer en vaffeldugnad for å balansere blodsukkeret.”
Din vurdering: Et klassisk eksempel på når byråkratiet biter seg selv i halen med en sukkerbit i munnen, og ender opp med å svelge en hel bøtte med byråkratisk sirup. En søt, men katastrofal utvikling.

📩 Delings-CTA: “Del med naboen som fortsatt insisterer på å bruke badekar som vedbod.”

🎭 Avslutning:

Moralen er enkel, min venn: når byråkratiet blander seg i søtsaker, er det fare for at hele systemet får sukkersyke. Men i Pjuskeby (Moss) har vi alltid en vaffeldugnad på lur, en slags sukkerfri protest, for å minne kommunen om at den beste styringen er den som lar folk spise sin karamell i fred. Hvem vet, kanskje neste gang blir det en debatt om antall rosiner i et rundstykke? Følg med!

Denne teksten er inspirert av Drammenstein (Drammens Tidende) – fordi selv i en by der det er «minst byråkrati», finner man alltid en snikinnføring av noe absurd.