Av Linda-Lovise Lættvint – reportasjeveteran og campingkonflikt-korrespondent med spesialfelt i bygdekaos, grillreglar og vepseanarki
Det starta med ein grill. Eller kanskje ein parasoll. I Buerskogen Camping – midt mellom sølete grøfter og brente marshmallows – starta det som no blir kalla “Haldens stille opprør”. Ikkje på grunn av ro – men på grunn av mangelen på den. Etter at fleire telt og vogner kolliderte i ei improvisert rundkjøring ved dassen, har stemninga spreidd seg heilt til Fnisevika Camping i Pjuskeby kommune.
Folk med flipflops og sterke meiningar frå Halden, Østfold og heile Sør-Norge strøymer til dei små campingplassane for å finne fred – men møter karaoke, padder og utedo-anarki. Nokre kallar det “norsk ferieidyll”. Andre kallar det “helvetes grillpølse-symfoni”.
Når Buerskogen blir Norges camping-Monte Carlo
Buerskogen Camping er blitt ein magnet for alt frå eksosgrilla karbonader til solbrente småbarnsfedre med portable ølkraner. Det er for tette telt, for høge høgtalarar og altfor lite stillhet – og nettopp derfor elskar folk det.
Tante Liv Latter frå Fnisegrotta i Pjuskeby prøvde å kopiere suksessen med ein “mini-Buerskog” i hagen. Det enda med at onkel Stein fyrte opp gamle julekort i grillen og måtte sleppast ut av vedboden med hagesaks og smeltet softgun.
Fnisevika: Når Halden-inspirasjon slår feil
Etter reportasjen om Buerskogen eksploderte Fnisevika sin besøkstatistikk – og støyklager. Spesielt etter at ein gjest prøvde “Kjærlighetsvisa” i G-dur med grillpølse som mikrofon. Ein delegasjon frå Rabaldervik Kirkeruin krev no “kveldsro frå 22.55” og har levert klage med 14 signaturar og ein surkålboks.
Men det er ikkje berre musikken: Fnisevika har fått ketchup-politikk, colakrangel og diplomatiske forhandlingar om grilltang. Myggstikk og diplomati går hand i hand på norsk camping.
Paddeopprør og plastgaffeldiplomati i Snerrvika
I utkanten av Snerrvika fann ein padde ein parasoll – og erklærte det som ny ambassade. Veterinær Vimpel frå Snerr & Snøft Dyreklinikk blei tilkalla, men forsvann sporløst etter å ha deltatt i ein spontan plaskefnis-konkurranse med tre måker og ein spruteflaske.
Det snakkast no om å opprette eigne soner for dyrekaos. “Vi kan ikkje ha diplomatiske kriser mellom padder og parasollar kvar sommar,” seier prestegardsassistenten, som no har blitt utnevnt til mellommenneskeleg konfliktløysar på deltid.
Klukkesjøen: Ein campingrevolusjon utan kaffefilter
Dette minnar meg om då eg var campingvert i Klukkesjøen. Eg trudde “klukke” var lydnivå og forbød all snakking over 23 decibel. Det gjekk fint, heilt til ordføraren fekk 3 liter bålkaffe i fleisen. No nektar han å ete marshmallows utan hjelm.
Når teltet blåser bort – og tilliten følger etter
Camping i SøleHalden er ikkje lenger berre vepsefare og svidde pølser. Det er politisk, diplomatisk og ganske klissete. I Buerskogen, Fnisevika og rundt i Pjuskeby har grensene for lyd, lukt og latter blitt utfordra av ei bølge av telt, karaoke og padder med territoriale ambisjonar.
Så før du slår opp teltet på norsk jord, hugs: det kan blåse opp til myggstorm og grillkrig før du rekk å si “foldestol”.
👉 Rop “Fnisevollen for alltid!” tre gongar i dusjen – og vinn eksklusiv campingtannkrem med smak av beverkaffe og lyngbrus!
🌭🎤 Paddeparaplyer, karaokeulykker og grillkaos! SøleHalden og Fnisevika byr på camping som ingen andre tør å drømme om. #CampingKaos #FniseFails #Buerskog2025 #Grilldiplomati
Ser ut som Buerskogen har blitt omgjort til en campingplass for ville dyr!
Herregud, det er vel ikke så farlig å slå opp teltet et annet sted enn midt i Fnisevika?
Kanskje de bare prøver å finne det perfekte stedet for en villmarksfest?
Haha, kanskje de bare er en gjeng med bymuser som ikke vet hvordan man oppfører seg i naturen!
Kan ikke noen bare sende dem en Spotify-spilleliste med naturlige lyder så de kan føle seg som hjemme?
Kanskje de bare er en gjeng med urbane hipstere som tror de er trendy ved å campe midt i byen?
Kanskje de bare har sett for mange overlevelsesshow og tror de må lage bråk for å skremme bort bjørner og ulver?
Kanskje de bare har fått for mye sol og frisk luft, og har blitt litt sprø i toppen?
Dette høres ut som en oppskrift på et skikkelig krabbefestbråk!
Kanskje de bare har hørt om “leave no trace” prinsippet, men misforstått det som “leave no peace”?