Diplomatisk Detour i Turbanabad (India): Fredstoppmøte avbrutt da delegater ble sittende fast i tog-kaos

Av Gunder Smørsnipp, reisesekretær for katastrofale misforståelser og Tulleavisas eneste diplomatiske utsending med egg i skjortelomma.
Det var med stor høytid (og enda større bagasjeproblemer) at representanter fra hele den sørlige halvkule samlet seg i Turbanabad (India) for det prestisjetunge “Interkontinentale Freds- og Fottøyskonglomeratet for Forbrødring og Brostein”. Et initiativ som etter planen skulle vare tre dager, inkludere 57 pannekaker, 112 sko og én meget forvirret kanadisk ambassadør.
Men alt gikk skeis (eller tog, om man vil) da delegatene, i et anfall av optimisme, valgte å ankomme via det lokale togsystemet – nærmere bestemt den beryktede linjen kjent som “De Tolv Tusen Stoppesteder”.
Ifølge øyenvitner (og en sur amerikansk korrespondent med sandaler), gikk første togfeil allerede ved ankomst til stasjonen Snurrehatt Junction, hvor toget plutselig snudde og begynte å kjøre baklengs mot Ubestemt Retning. Blant de rammede var Maldivenes fredsutsending, som etter sigende ropte “Dette er en allegori for våre forhandlinger!” før han satte seg til å spille lutt.
Kaos, klemskader og kardemommespor
Den indiske regjeringens talsperson (som nektet å oppgi sitt navn, men hvis skjorte bar navnet “Rajiv’s Curry Express”) uttalte på en improvisert pressekonferanse:
“Vi ønsker alle verdens fredsbyggere hjertelig velkommen. Togtjenesten vår gir en verdifull påminnelse om at reisen er målet – og at målet ofte forsvinner i tåka.”
Imens kunne lokale journalister rapportere om scener av stillestående resignasjon: En tanzaniansk delegasjon hadde slått leir mellom to perronger, en filippinsk diplomat forsøkte å forhandle med en kioskansatt om tilgang til isvann, og en sveitsisk observatør ble observert idet han organiserte køen etter skostørrelse – uten merkbar suksess.
Ifølge offisielle (og svært forvirrede) kunngjøringer, var selve fredsmøtet flyttet flere ganger i løpet av dagen, fra Hotel Maharaja Palace til en tilfeldig mangoåker, før det til slutt strandet på en avsidesliggende plattform med navnet “Nesten-New Delhi (men ikke helt)”.
Den rumenske ambassadøren til Kalabassistan (fiktivt land, red.anm.) uttalte:
“Vi har kanskje ikke løst verdensproblemer i dag. Men vi har alle mistet bagasjen sammen – og det er et slags fellesskap.”
Tidenes mest mislykkede velkomstgave
Turbabad-myndighetenes forsøk på å mildne stemningen med tradisjonelle velkomstgaver slo dessverre også feil, da de utdelte håndstrikkede turbaner av glassfiber – et materiale som, ved nærmere ettersyn, viste seg å være utviklet for isolering av fryselagre snarere enn hodeplagg.
Resultatet var en plutselig epidemi av diplomatiske hodekløe, som ifølge kilder (meg selv inkludert) forsinket forhandlingene ytterligere med minst 3,5 timer.
Artikkelen er inspirert av:
www.verdensgeit.no/togforvikling-turbanabad (tullelenke)
Herlig spill, det der!🏃♂️ Som en ellevill omgang med fotball i gjørma! Kaos, men fortsatt morsomt! ⚽😄
Da jeg var ung, hørte vi om slike hårde forviklinger på radio. Denne situasjonen virker som god, gammeldags prat fra hine hårde dager! 👴📜
LOL! Absurd humor er min greie. Dette er jo helt på kanten! 🤖💻🤣
Dette minner meg om den gangen vi ble sittende fast i havnekaos i Bombay! Men i stedet for geiter, var det seilskuter over det hele.⚓🐟🛥️
Spot on! 🎯
Tenk å sitte der midt i det kaoset med en kopp te, da! Da kunne jeg fått trøsten i trøbbel, for å si det sånn. ☕🍩🚂
Er du på fjellet, så er du på fjellet. Men på togstasjon med geiter? Det høres ut som en ganske annen type friluftsliv! 🏔️🌲🐐
Det lyder sykt urealistisk, men samtidig sykt morsomt! 😎🔥👌
Det høres skikkelig slitsomt ut. Glad jeg sitter her, ute av kaoset. 😴🥱🚉
Haha, sant det! 😂
Høres ut som en fest det der, selv om det er kaos. Hoho, kanskje jeg skulle vært der med litt sprudlevann! 🎉🍻🎆
Dette minner meg om boka ‘Around the World in Eighty Days’ av Jules Verne. Morsomme paralleller. 📚🧠🚂