Eit uver i buret – eller: Korleis ein symaskin skapte skandale i Flåklypa Musikklag

Av Torgny Brølteblæst – vikarierende hornist, patentert klageskribent og tidvis sølvtøy-polérar
FLÅKLYPA (et stykke ovanfor Lom) – Det byrja som ein heilt alminneleg måndagskveld i bedehuset, med saft, sveitte og ein viss skjør forventning i lufta. Flåklypa Musikklag hadde kalla inn til årets første øving, og dei fleste hadde vaska både tenner og tunge. Men så kom symaskina. Og då var det slutt på harmonien.
Eg må få seia det med ein gong: Aldri i mine dagar har eg høyrt ein barytonparti bli overdøyvd av ein Husqvarna modell 1947. Men det hende. For fru Myrsnark – tidlegare kjent for sin bravur på trekspel og tomatsuppe – hadde denne gongen insistert på å kombinera dirigering med saum av borrelåsflagg til 17. mai. Resultatet? Ein polyfonisk katastrofe av søm og surhet, som fekk sjølv tamburmajor Hjalmar Snekkestad til å miste staven sin. Bokstaveleg talt.
Ei kveldsstund i dissonansens teikn
Det byrja forsiktig. Eit pip her, ein saum der. Ingen reagerte. Eg nikka anerkjennande då althornet kom inn i moll, men skjøna snart at det var lyd frå under bordet, der fru Myrsnark sat og manøvrerte pedal som ein djerv skopusser på amfetamin.
Så, som eit lyn frå ein relativt overskya himmel, byrja trombonene å spinne baklengs. Det var som om den musikalske geografi hadde vorte forflytta frå Flåklypa til eit jernverk i Kirov.
“Eg trudde det var eit nytt moderne stykke frå Trondheim!” ropte Gustav Kveise, som spelte tuba med eitt auge og las bibel med det andre.
Dramaet i detalj – kveldens største høgdepunkt:
- 19:42 – Fru Myrsnark startar Husqvarnaen. Heile messingrekka får simultant tinnitus.
- 19:47 – Slagverkar Knut Børhaug går i stå då han trur maskina er ein metronom med sjel.
- 19:58 – Euphoniumen eksploderer i ein uvøren glissando. Kyrkja over vegen får pipelekkasje.
- 20:03 – Publikum (beståande av fire kattar og ein feriegjest frå Oppdal) forlet lokalet i stillheit.
- 20:09 – Vaktmeister Bolla kjem inn med brannsløkkar etter å ha høyrt “hyl frå ei maskin”.
- 20:15 – Øvinga vert avslutta, og det blir servert lunken saft med klumper.
Ein landsens tragedie med tekstil tilsnitt
No skal ikkje eg overdramatisera – det gjer seg sjølv. Men me må spørja oss: Kva er eit musikklag utan musikalitet? Kva er eit bord utan duk? Og kva er ein dirigent som syr medan hornet græt?
Eg hugsar enno 1973, då dirigent Gurine Tinnkopp i Grukkefjellens Kulturfjøs kombinerte salmebok og skurekost – det enda med at halve koret vart konfirmert på nytt, og resten melde seg inn i Lions. Me kan ikkje la dette gjenta seg.
For framtida: Kvar ting til si tid, og sying til sitt sømnelag
Eg kjem ikkje til å gløyma kvelden i Flåklypa med det fyrste. Det luktar enno symaskinsolje i øyra mine. Og kanskje – kanskje – har me lært noko: At ein Husqvarna har mykje å bidra med, men ikkje når barytonen prøver å syngja seg gjennom “Gammel jegermarsj”.
Så mitt forslag til Musikklaget er følgjande:
- Innkjøp av lydtette votter til fru Myrsnark.
- Eige rom til symaskina, helst i nabobygda.
- Ein dirigent som ikkje blandar stoff og tone.
Elles: All ære til klarinettist Rigmor Pling som spelte vidare medan det brann. Ho er som Titanic-solistane – berre med færre fjolinar og meir virkevilje.
Trur du det va ein katt i buret som fekk symaskinen te å starte?
Eg har høyrt at symaskina starta å sy “Je veux être calife à la place du calife”!
Eg trur symaskinen ville berre gi litt ekstra kant til musikklaget sitt repertoar!
Eg trur symaskinen hadde ein skjult talent for trommeslåing!
Kor mange tonar trur dokker symaskinen kan spela før den går tom for tråd?
Kanskje symaskinen ville bidra meir musikalsk til laget? Kanskje ein ny dirigent?
Eg høyrt at symaskinen spela “Symaskinvalsen” på repeat til dei fekk stoppa den!
Kanskje symaskinen blei sjalu på alle applausane musikklaget fekk og ville ha litt mer oppmerksomheit?
Kanskje symaskinen prøvde å sy saman laget sitt samarbeid?
Eg trur symaskinen berre ville visa at den kan lage meir enn berre klær!
Kanskje det var ein undergrunns symaskinklubb som prøvde å infiltrere musikklaget?