Endelig noen som tør tipse oss om det vanlige – Pjuskeby (Moss) jubler over ekte bygdeliv!

Av Hønk Fjertvik – Sjefsredaktør. Feltjournalist. Vaffelvarsler. Riksforsker i bygdesurr, lever av rosinboller og gode tullebrev.

Når hele bygda koker over av vanlighet – og vi ELSKER det!

Det er dager i Pjuskeby (Moss) da postkassen på Grynebrekkveien 7 truer med å eksplodere av vanlige tips – og vettu hva? Det gjør oss mjuke i pipa. For her i Tulleavisa, lokalorgan for latter og alvor, er vi ubeskrivelig takknemlige for at innbyggerne tar bryet med å sende oss alt fra glemte søppelposer ved Bryggekanten til eksistensiell tvil over fiskens indre liv på Fnisevollen. Noen vil at vi skal skrive sarkastisk, andre ber oss bruke enda grovere humor – men alle, ja ALLE, insisterer på at vi gjør det på vår måte. Og det skal jeg love deg: Det gjør vi med respekt og et aldri så lite spark bak!

Hva vi vet, hva vi tror, og hva som EGENTLIG skjedde

Hver mandag åpner jeg e-posten, og der er det: “Hei Hønk, kan dere skrive om de nye fartsdumpene i Fnattestien? Men bruk tynne metaforer og gjerne en vits om kommunen!” Eller: “Hønk! Kan du ikke gjøre narr av oss som samler på plastposer fra Sprøsalat Gartneri, men skriv det med kjærlighet?” Kjære lesere, dere gir oss ikke bare materiale – dere gir oss mandat. Det vanlige blir ekstraordinært når det får en sarkastisk vri, som beboerne på Fnattestien (ekte adresse, tullenavn!) sier: “Vi må nesten være glade for at dere får oss til å se hvor rart det vanlige egentlig er”.

Selv Trillebø Klemmetun – kjent fra Sprettskogen 18 og medlem av Pils laget – insisterer på å sende inn lange, poetiske klager over asfaltstøv som klistrer seg fast i bananbrødet hans. Ingen sak er for liten. Ingen hverdag for kjedelig. Vi gjør som vi blir bedt om – men alltid med tullebriller og selvsensur på null.

Rådmannen, tipset og spørsmålet om skyld – hvem eier humoren?

Det er lett å tro at det bare er redaktøren som finner på alt tøvet selv. Men sannheten? Den bor i epostkassen! For hver gang vi gjør narr av dårlig kildesortering, eller skriver to avsnitt om hvem som klør seg mest på nesen i kommunestyret, er det fordi noen tipset oss: “Ta dette med, og vær så bitre dere bare kan!” Folk som Gudrun Fjaselstad fra Skøyerbakken 3, eller Synnøve Snurris fra Koseknuten 4, legger ikke fingrene mellom når de ber oss “dra det ut i det ekstreme – men med kjærlighet, Hønk!”

Og midt oppi alt dette står rådmannen, eller rettere sagt, Rabaldertoppen sin uoffisielle humorgeneral, og lurer på om noen egentlig eier ironi. Svaret er enkelt: I Pjuskeby eier vi den sammen, og leverer den på døra i stekevarm form – gjerne med tynne skiver av sarkasme.

Et dramatisk vendepunkt ved Grublevika – når innboksen rant over

La meg ta dere tilbake til Grublevika, hvor en tåkete tirsdag forrige måned endret alt. Innboksen min gikk varm av tips: “Hønk, skriv at Grublevika snart får nytt navneskilt – men med feil navn på begge sider, vær så snill!” og “Vi savner reportasjer om regnvann som ikke renner dit det skal.” Slike ønsker tas på ramme alvor – og enda hardere ironi. Men der og da, i et plutselig regnskyll som fikk hele Babbeldalen til å dampe av bygdementalitet, skjønte jeg at vi ikke bare er lokalavis – vi er folkets talerør. Dere tipser, vi tuller, men sammen lager vi små, virkelige undre av det hverdagslige.

Når kommunen mista oversikten over vanlige saker

Det er en myte at Tulleavisa kun lever for det store, rare eller sensasjonelle. Nei, vi lever av det vanlige. Det er når kommunen mister oversikten over plastposer, kjedekrøll i Susemi’n Sykkelstall, eller innbyggernes manglende tro på korrekt sortering, at vår journalistiske kraft virkelig får blomstre. For det er da tipsene renner inn – og vi tar imot dem med glimt, takk og et par sure vafler fra kantina.

🗣️ Refleksjon fra Pjuskeby:
“Folk flest i Grublevika sier det samme: ‘Dette kunne vært unngått hvis Trillebø Klemmetun hadde brukt ostehøvel i stedet for håndskrape.’”

📊 Tullefakta-boks:

• Hendelse: Folk tipser Tulleavisa om “vanlige” ting og krever sarkasme med sjel
• Sted: Grublevika (Pjuskeby)
• Ordførerens svar: “Vi lover å glemme noe enda viktigere neste uke.”
• Min vurdering: Når det normale får ekstra salt, blir tilværelsen spiselig – og farlig underholdende.

🌀 CTA – Sleng deg på tullebølgen!

Glem alt du har lært om å være normal: Send oss det rareste, mest hverdagslige tipset du har – men krev minst tre rare metaforer i artikkelen! Vi garanterer respekt og tullegaranti (og muligens at navnet ditt dukker opp i vaffelrøra).