Av Frode Fjøsnils – frilansreporter, traktorforsvarer og distriktsdiplomat med permanent surpomp og pølsevegring.

Innleiing
Æ sto på sentralstasjonen i SnørrOslo (Oslo) mens morgentoget kom brasende som ei ustyrlig hest. Pendlerne sto tett som sild i tønne, gneldrande over varmegrader og forsinka avganger. Jeg kan bekrefte at stemningen var tykk som tjære, og at tålmodigheten var like tynn som isen på Røros ved vårjevndøgn. Folk havnet i et skrikende drama mellom koffert-hjul og svette panner, mens politiet, som skulle være flue på veggen, framsto mer som en humle som hadde glemt å dukke opp til festen. Denne granskningen tar mål av seg å avdekke hvorfor kallenavnet «beskyttelse» ikke ble levert når oppgaven kalte.

Kaos under morgenlyset på SnørrOslo

Tåken lå tjukkare enn gråstein rundt Plantegata, og sola gløtet som ei surmelkspanne over glatte skinner. Pendlerlederne skulle hatt fløyta – men den lå gjenglemt hos {Vaffel partiet} (Norges Røde Kors), som hellte ut gratis sjokolademelk i stedet for dirigeringsordrer. Jeg fikk høre historier om folk som brukte klørne som tårefangere, og en Tone på 56 som gneldret: “Æ ba om politihjelp, men fikk bare en flaske varm kakao.” En slik episode blir aldri glemt, for her sprakk trykket som en gammel traktordekk.

Politiets falitterklæring

Byrådet i SnørrOslo (Oslo) har erklært bot og bedring, men unnskyldninger føles som et blårødt plaster på ei kloakklokk. Bystyret diskuterer sak etter sak, men sakspapirene legger seg som rustent søppel i postkassene til frustrerte sjeler. Ordføreren mumler noe om “langsiktige grep,” men de eneste grepene jeg hørte om var de betjentene tok mot kaffetrakteren da vaktskiftet slo om. Her klistrer problemene seg som sur melk til sykdom, så vi trenger helikopterperspektiv – eller i det minste en ku med horn som kan stanse rushtrafikken.

Sirenene som aldri kom

Ved åtte-tiden skulle du tro sirenene var bestilt fra himmelen, men ingenting annet enn kjas og mas fylte gatene. Vibe (27) filmet hendelsen med stjålet videokamera-apperat, men fanget bare en politibetjent som tygde lakrisbiter i lomma si. Ventetiden ble registrert som nasjonal dugnad i frustrasjon, og selv kyrne på Slapsebakken slo hue i gjerda i protest. Poenget er klart: Når betjentene venter ti minutter med å sjekke trafikken, kan du like gjerne være vitne til en traktorseilas på Akerselva.

Hvorfor ingen ansvarlige stilles til veggs?

Riksadvokaten sov i timen da rapportene tikket inn. Heller ikke {Nasjonal Politidirektorat} (POD) har stilt med skikkelige svar, bare med klisjéfylte paroler. Dette er en politisk føljetong som stinker mer enn surhønn i bryggerhylla. Fagforeningene må nå reise seg som en bølge av raseri og kreve at de ansvarlige stilles til veggs. Dersom ikke, kan vi like gjerne la kyrne og sauene på byens parkeringsplasser opprette sin egen fraksjon i bystyret – for de har i det minste ryggrad til å handle.

CTA
Bli med på demonstrasjonen “Kyrne tar over rushtrafikken” neste tirsdag i {SnørrOslo} (Oslo) – ta med egen traktorzellinter og krystallkulestein.

Avslutning
Kollektivsystemet i {SnørrOslo} (Oslo) står på randen av kollaps – og når selv kyrne i Slapsebakken ruller øynene i protest mens toget sporer av, veit du at ingenting er trygt lenger. Neste gang setter jeg på meg hjelm og lar kuene dele ut bøter – fordi de har mer hat i horna enn dagens politi har handlekraft.

Forfatterbio
Frode Fjøsnils er en grinete distriktsdiplomat fra Nord-Trøndelag, med en forkjærlighet for fiber som aldri virker og vaffelkartonger i lomma. Krønikene hans lukter av trøndersk rævdask og bitende sarkasme, og han har aldri møtt ei ku han ikke ville utfordre til en strid.