En grågrønn morgen i Gørrnes (Moss), akkurat så fuktig at selv telefonstolpene virket melankolske, oppstod et opprør. Ikke et sånt som får aviser til å sende helikoptre, men et opprør av den klebrige sorten – marinert i lunken sennep og passiv-aggressive pølseklyper.

På parkeringsplassen mellom Kråkkas Pølsebu og det gamle rådhuset, hvor selv duene nekter å lande, hadde noen stablet 117 grillpølser i formasjon – et slags gastronomisk protesttegn. En form for stille opprør. Med lukt.

Hva vi vet, hva vi tror, og hva som egentlig skjedde

Ifølge Guffen Brødball, lokal ildsjel og styreleder i “Vått & Vrang – Foreningen for regntunge meninger”, startet alt med at kommunen hadde flyttet den årlige Grillgrønsj-festivalen til Dingse-haugen, et område kjent for mygg, tyttebær og dårlig dekning.

– “Vi mista både stemninga og tennvæska,” snufset Brødball, som fortsatt bar en halv grillrist som skjerf. “Det var som å grille i en myggvåt barndom.”

Kommunen svarte med en brosjyre, trykket i blekk som løste seg opp ved kontakt med luft, hvor de forklarte at “tilgjengelighet og bærekraft” var hovedårsaker til flyttinga. Ingen forstod helt hvordan det hang sammen.

Rådmannen, grillpølsene og spørsmålet om skyld

Rådmann Tust Møkkebekk, kjent for sitt stramme slips og slappe forklaringer, ble intervjuet av lokalradioen fra en tønne han hevdet var et “strategisk utkikkstårn”.

– “Vi trodde folk ville sette pris på naturen,” sa Møkkebekk, mens han forsøkte å jekke opp en pølsepakke med en kam.

Men ifølge pølsefaglig ansvarlig ved Bollas Pølsebu, Bolla Rumpenæs, handler det om mer enn geografi.

– “Pølser trives ikke i høydedrag,” sa hun mens hun dynket en bratwurst i egensydd surkål. “Det er vindskeiv energi der oppe.”

Et dramatisk vendepunkt ved parkeringsplassen

Det hele kulminerte tirsdag formiddag da Kråkka Slafsen og hennes forening “PølsePakt for Fred” forsøkte å tenne et symbolsk bål av grillpinne-manifest og ketchupkopier.

Det regnet horisontalt.

En eldre mann fra Tjafs-myra, kledd som Napoleon og med en lommelykt festet til barten, skrek “Dette er begynnelsen på en luktbasert revolusjon!” før han forsvant bak en dunk med pølsebrød som hadde gått ut på dato i 2006.

Rådmannen ble observert i full galopp mot en Toyota Avensis, etterfulgt av to aggressive rollatorer og én svanefamilie.

Når kommunen mista oversikten over pølsebrøda

Ved middagstider oppstod kaos da det ble klart at ingen visste hvor de offisielle pølsebrøda var blitt av. En Excel-fil markert “BRØD” viste seg å være et vaffelbudsjett fra 1998.

– “Vi lagde erstatningsbrød av knekkebrød og tristhet,” sa Pløsa Tjasdal, som hadde limt sammen 34 Wasa-havre med tapetklister og håp.

Et improvisert kommunestyremøte ble holdt inne i Snellas Pølsebu, mens lukta av smeltet plast og grillet indignasjon fylte lufta. Ordførerens eneste kommentar var:

– “Vi ser på saken. Og på været.”

🗣️ Refleksjon fra Pjuskeby“Folk flest i Rævbekkstranda (Fredrikstad) sier det samme: ‘Dette kunne vært unngått hvis Sigmund hadde brukt trillebår i stedet for spark.’”

📊 Tullefakta-boks

Hendelse: Grillbråk på feil plass og i feil tid

Sted: Gørrnes (Moss)

Ordførerens svar: “Vi ser på saken. Og på været.”

Din vurdering: En pølse er aldri bare en pølse. Den er en metafor for hvordan vi koker samfunnslim i aluminiumskjel uten lokk.

💬 “Del med naboen som fortsatt insisterer på å bruke badekar som vedbod.”

Moral: Når grillen tømmes for kull, fylles bygda med murring.Fremtidsdrøm: En fellesdugnad i Pjusky Tårnet med vaffelsteiking, klagemur og diplomatiske grillpølser fra begge sider.AI-sitat fra redaksjonen: “Hvis dette havner på forsida igjen, flytter jeg til Snurp-høgda!” – Blørgilda Mudgrumble💬 Kommentarutfordring: Hva ville du gjort med 117 protestpølser?🧐 Denne teksten er inspirert av Moss Avis – .