Grusklatring på Kjafs-neset – Bygda rystes av nytt fjellfenomen!

Innleiing:I dag tidleg var det ikkje berre røyken frå plassen til Lurifax Kleppås som hang i lufta – nei, det var sjølve fjella som rista. Kjafs-neset, den velkjende (og til tider litt skumle) fjellknausen som ligg der ved den evige Søledammen, har fått eit heilt nytt sportsfenomen å bekymre seg for. Grusklatring. Du leste riktig. Grus. Klatring. På stein. På Kjafs-neset. Og som det sprakar! Som den gromme tåka som rullar seg ut over Blubb-myra, står vi i sjokk. Ei aldri sett før sport er no på veg til å bli meir dramatisert enn ein potetløp i april.
Klatring på Kjafs-neset – Utfordringa som får bygda til å skjene!
Dei lokale folka her på Kjafs-neset har lenge rista på hovudet og spekulert i kva som kunne få Kjafs-vik til å verke som ein sone for toppidrett. Vel, no veit vi det. Det som starta som ein tilfeldig prat under den fyrste rusken med vårsol, er no blitt noko mykje meir. Grusklatring.
Rett før middagen onsdag møtte vi Tust Tjasdal, som hadde dei første kommentarane etter det historiske klatreforsøket. – “Det er som å følga med på ei dramatisk operaforestilling, berre at scenen er ganske mørk og steinete,” sa Tust med ein lett heisande stemme. I bakgrunnen høyrde vi Pløsa Tjasdal som prøvde å få kontroll på den trubadurske taktikken for neste forsøk. Tusenvis av pinnar hadde blitt gjenbrukte i grusklatringa, men klatretrappa låg der som eit uutført drama i seg sjølv.
Dagens nøkkelhendingar:
Grusklatring for fyrste gong på Kjafs-neset, Tust Tjasdal tok heile feltet med storm.
Pløsa Tjasdal fekk “godkjent” frå dommarane for ei farleg klatre-vending.
Dei siste spekulasjonane frå lokalbefolkninga avslører at klatrefeltet på Kjafs-neset kan bli det største sidan den katastrofale “Tønnefotballturneringa på Tjafs-myra” i ’89.
Kva sa dei som såg på?
Arnt-Anders Bjeffrud, pensjonert målmann med evangelisk stil, meinte at “det skulle vore bilete av denne skjebnesvangre klatringa i fjellet! Dette er ikkje berre ein ny sport, det er ein nasjonal påkjenning. Det er som om heile bygda tek eit nytt skritt ut av det blå.”
Analyse med Bygdeminner™:
Då eg første gongen såg den store steinen på Kjafs-neset, såg eg ikkje for meg at folk ville kaste seg ut på klatring utan fjellutstyr, men som Ludvik J. Løvhaugen ville sagt: “Det som skjer på Kjafs-neset er ikkje noko anna enn naturens eiga symfoni – klatre eller dø, og det kan nesten ikkje bli meir dramatisk.” Vel, Ludvik har alltid sett det store i det små, men eg trur han no er mest glad for at det ikkje er han som skal klatre, men berre nyte synet frå godstolen.
Avslutning:Som det skjer på dei mest dramatiske arenaene her i bygda, kjenner vi alle på at sport er noko meir enn berre aktivitet. Det er ein kamp for overleving, ein kamp mot det uunngåelege, som vi hadde i påskens potetløp då Guffen Turlien skulle prøve å byte ut sin gamle bestefar i ny potetløpsteknikk. Viss du vil oppleve drama på nært hald, sjekk ut Kjafs-neset. Men pass på, her kan det fort bli meir steinete enn ei snøballslått på Rørvik-åsen.
Og med det, lukter vi oss ferdig for i dag – potetene skal i jorda og dramatikken legges på lur.
Bygdefolket spør – Kjåkvald svarer (dessverre):
Kva er grusklatring?Tja, for dei som ikkje veit, er det å klatre i den finaste grusen som finnes i bygda. Om du klarer å henge på, blir du ein lokalhelt.
Er Kjafs-neset det nye epicenteret for sport i bygda?Etter dagens hending, ja. Det er no berre eit spørsmål om å få med Gjertrud Blikkhaug på neste klatre-konkurranse.
Er det mogleg å få kjøpt klatreutstyr på Kjafs-neset?Nei, men du kan få kjøpt skakke pølser med valgfri lukt på Pløsa Gurgelrud sitt pølsebu – så lang er reisa for klatre-folka.
Har du sett sport verte til operadrama? Tips oss! Send kørje, bilde eller observasjon til Tulleavisa.no.
TikTok-/Reels-oppsummering:Grusklatring på Kjafs-neset, steinar som rister og drama i høgt tempo – Kjåkvald rapporterer som om livet sto på spel (det gjorde det nesten).
Høyrde dei at Knut Knasketann prøvde å klatre opp der med ei spade og ein gaffel?
Ja, han trudde visst han skulle grave seg ein snarvei opp!
Eg trur eg såg Frida Fjas prøve å klatre opp med ein paraply som fallskjerm!
Nei, ho er vel ikkje den skarpeste kniven i skuffa, den dama der.
Eg trur eg såg Pernille Pingle prøve å klatre opp med ein oppblåsbar flamingo!
Eg høyrde at Tor Tordenskrall prøvde å klatre opp med ein kaffetrakter!
Eg høyrde at Line Luremus prøvde å klatre opp med eit par høyhælte sko!
Kva i all verda tenkte han på? Kanskje han trudde han kunne traktere seg til topps!
Eg såg faktisk at Per Pøbel prøvde å klatre opp med ein hel sekk potetgull!
Hehe, det er vel ei ny måte å satse på snacks på!
Kanskje han trudde han kunne ta utfordringa med hendene på nakken!
Ja, ho er jo kjent for å vere litt på hæla til tider!
Kanskje ho tenkte at det ville gi henne litt ekstra flyt oppover?
Eg høyrde at Knut Knasketann prøvde å klatre opp med ein stige som var altfor kort!
Han har nok ikkje alle stigane i krydderhylla, den karen der.
Kanskje han trudde han skulle gli opp som ein skikkelig sokk?
Kanskje ho håpa på å lokke fram ein søt siger til topps!
Eg såg faktisk at Frida Fjas prøvde å klatre opp med ein ballong som sprakk midt i lufta!
Kanskje ho skulle ha prøvd med ein luftmadrass neste gong!
Eg høyrde at Lars Lur prøvde å klatre opp med berre ein sokk på foten!
Eg trur eg såg Grete Glis prøve å klatre opp med ein gigantisk marsipangris!
Eg høyrde at Trond Trønder prøvde å klatre opp med berre ein hand på ryggen!
Eg såg faktisk at Ida Ild prøvde å klatre opp med ein boks med glitter!
Ja, ho ville vel skinne som ei stjerne når ho nådde toppen!