HOKA Bondi 9 fra Tjafsestranda (Pjuskeby) – ga meg skoskader jeg måtte ringe ordføreren om

Av Bibbi Plastikkbøtte – testansvarlig, smellfeit på kvitteringer og småparanoid bruksanvisningsnekter fra Tjafsestranda (Pjuskeby).

🧠 Produktreaksjon – før testen:

• Syn: Ser ut som en joggesko som gikk på medisiner for å bli sin egen madrass
• Lukt: Som en nybakt croissant fra et treningsstudio – med hint av panikksvette og polyester
• Magefølelse: Disse skoene kommer til å diskutere min fotform høylytt med naboens bikkje

🎁 Produkt-tombola:

Denne ukens testobjekt ble kjøpt av undertegnede kl 03:47 en natt jeg egentlig bare skulle sjekke om jeg hadde betalt lisens. Jeg våknet til ordrebekreftelse og en overbevisning om at “komfort” er et ord man ikke skal google i søvne.

Produkt: HOKA Bondi 9
Pris: 2099 kr på HOKA.com
Sted: Brukt under ekstremgåing på Tjafsestranda (Pjuskeby)

Testpersonell: Bibbi Plastikkbøtte (motvillig), Synnøve Snurris (lurt med på tur med vaffelløgn) og Oddvar Pølsebu (bare til stede fordi han trodde det var pølse i premie)

Dato: 11. juli 2025
Vær: 28 grader, svett dis og en tåke som luktet stekt panikk

Testhatt: “Ortopedisk Angstanfall (Blåmedhull)”

Første steg i plastpanikk på Tjafsestranda

Jeg pakket opp skoene med samme forsiktighet som da jeg fjernet en vorte hjemme med pinsett og sennep: for sent å snu. Boksen var større enn hodet til ordføreren i Pjuskeby (og han har kjent vannhode), og skoene inni så ut som båtseter med skolisser. Jeg lo. Så gråt jeg.

Første steg på grus gikk rett i planta, og jeg tråkket så hardt at skosålen sa “plopp” som om den hadde luftlommer. Jeg spurte Synnøve Snurris om hun hørte det, men hun sa bare: “Hoka, det er ikke det en sier når man møter Gud på hawaiisk?”

Disse skoene gir deg følelsen av å gå på en madrass som forsøker å rømme fra deg. I tillegg knirket høyreskoen allerede etter 11 meter. Det kan ha vært min ankel. Vi vet ikke.

Fakta eller fiktiv fotskandale?

Ifølge HOKA selv er Bondi 9 “den mest støtabsorberende modellen noensinne”. Det er en påstand på nivå med at Rådmann Egil Meislingsrud fra Rumpetrollby “aldri har skreket i badstue” – altså komplett usannsynlig. Skoen veier 307 gram (str. 39), men kjennes som en psykisk diagnose i tekstilform. Sålen er tykk som brødet på Fjellgrillen og formet som en slags parabolske pannekake.

Materialet består av “engineered mesh” – som jeg mistenker er kode for plast med oppblåste ambisjoner. Fargen jeg fikk var “harmless glacier blue”, noe som minner mest om pastellkvalme på tube. Det følger med snøring, men ingen fornuft.

Jeg målte sålen: 4,5 cm bak, 2,3 cm foran – altså laget for dem som vil vippe fremover gjennom livet som en selvsikker pingvin.

Hvordan man går seg inn i nervøs sammenbrudd

Bruksanvisningen var en QR-kode som førte meg til en animert video med en kvinne i Arizona som løp som om hun hadde glemt skatten sin i Nevada. Ikke et ord om bred fot, platåsmerte eller naboens skråblikk.

Å få foten nedi var som å prøve å dytte potetstappe inn i et joggeskall. Jeg brukte skohorn, skje og til slutt en sånn tang jeg vanligvis løfter rødbeter med. Alt forsvant inn.

I bruk føltes skoene ustabile. Jeg gikk som en ferierende vaskemaskin på slett underlag. Oddvar Pølsebu bemerket at jeg så ut som om jeg lette etter et stup. Det var ment som støtte. Det hjalp ikke.

Skadepotensiale og sokkepsykose

Etter 3 km begynte jeg å miste følelsen i stortåa, som om den vurderte å melde flytting til Surrehaugen Gård. På 4,7 km måtte jeg fjerne høyreskoen med hjelp fra en tilfeldig forbipasserende med fjellkunnskap. Det oppsto friksjonssår bak hælen, som nå minner om kommunevåpenet til Smatteskog Naturreservat.

Oddvar fikk gnagsår bare av å holde i dem. Og Synnøve, som prøvde venstreskoen i 11 sekunder, begynte å gråte så stille at måkene stoppet opp.

Materialkvaliteten virker solid på papiret, men plastkroppen min krøp sammen i skepsis. Etter et fall i sanddynene (skoen hektet i seg selv), skrapte jeg opp både kne og tillit. Skoen var uskadd. Jeg var det ikke.

Fordeler og ulemper

Fordeler:

• Lett å rengjøre (hvis man overlever)
• Ser dyre ut (og er det)
• Kan brukes som pute i nødsituasjoner

Ulemper:

• Skadepotensiale ved vanlig gange
• Upresis passform for bred fot
• Påfører deg stilangst og potetsekkfølelse
• QR-kode som bruksanvisning er hån

Bibbis Testark

Avslutning

Dette var ikke et skopar. Dette var et innlegg til Forbrukerrådet i forkledning. Jeg mistet stortåa, tilliten til støtdemping og gleden ved å gå på egne bein.

🦶 Vil du også oppleve plastbasert tåkaos?

Hvis du – tross mine varsler, gnagsår og en personlig telefonsamtale med ortoped – likevel kjenner på trangen til å «gå på komfort», så kan du nå gjøre det med full selvrespekt og tom konto:

👉 Kjøp HOKA Bondi 9 her hos Framsport:
https://framsport.no/collections/hoka-bondi-9
(Velg mellom normal, bred og så bred at foten din får plass sammen med selvtilliten din!)

Prisene starter på 1919 kr, som er akkurat det samme som antall meter jeg klarte å gå før tåa sa opp.

🛑 Ikke skyld på meg. Jeg har kvittering, bevis og forbannede vitner.

Dette er min vurdering. Du gjør som du vil – men jeg har vitner.

🧵 Del dette med noen som fortsatt sier «komfort» og «trend» i samme setning.