Kampens hete og traktordekkets tale – Då Solungen FK slo hjørneflagget med vilje

Det låg ei dirrande spenning over grusbanen på Slomarka denne laurdagsmorgonen, då ein brått lukt av både nystekt smult og overstekte bremseskiver la seg som eit teppe over sletta. Publikum hadde møtt opp i finstasen – det vil seie: skjortar utan armar, raggsokkar i tresko og eit par velbrukte feltbukser som luktar både salpeter og bikkje. Gamle Gurine Røykås hadde plassert seg på toppen av potetkassen sin ved mållinja, og delte ut moralske dommaravgjerder til kvar som ville høyre – og dei fleste som ikkje ville òg.
Traktorar var parkert med presisjon det militære kunne lært av, og alt låg til rette for lokaloppgjøret mellom Solungen FK og Breialmoen Ballklubb – to lag som sidan 1973 har krangla om alt frå innkast til innvandringspolitikk.
Kampen starta med ein smell, bokstaveleg talt, då keeper’n til Solungen, Bjarte «Støvelknekt» Granli, gløymde at han hadde gløymt å knyte skoa og dermed gjekk rett på trynet i det første tilbakespelet. Heldigvis landa han på ein nedsnødd blautball og fekk såleis dempa både fall og sjølvrespekt.
Breialmoen la ut i 1-4-1-1-1-2-1-formasjon, som ingen heilt skjønte, inkludert dei sjølve. Midtbana blei raskt ei slagmark, der Sindre Lysthøv frå Solungen utmerka seg ved å treffe tre motspelarar, eit hjørneflagg og ein forbipasserande mopedeigar med same takling.
Den eine scoringa i fyrste omgang kom etter ein kontroversiell situasjon der ballen kanskje var inne, kanskje ikkje, men der dommaren, Arnfinn Gummistøl (63), blåste i fløyta – feil veg – og snubla baklengs inn i kiosken. Mål blei det uansett, og Solungen jubla, medan Breialmoen kalla inn ein reserveadvokat frå nabobygda.
Analyse:
Ein kan ikkje unngå å dra parallellar til det famøse 1986-oppgjeret mellom Gufsgrenda og Våtmyra, då ein dommar fekk solstikk i november og døymde alt som corner. På same måte vart også denne kampen prega av tilfeldigheiter, halvtomme termoser og ein linjedommar som hadde gått seg bort i andre omgang.
Ein burde også nemne den uløyste fløyte-skandalen frå 2002, då same dommar som i dag vart funne med fem fløyter i lomma og nekta å forklare kvifor.
Som Ottar Raggvald, kjent lokalkar og deltids froskedyrkar, sa det medan han kasta gammalt brød til måkene og ein uheldig postmann:
«Det va ikkje vakkert, men det va sport. Eg gir det terningkast potet.»
🎨 Illustrert og innrapportert av Kjåkvald Langtråkk
Senior-sprettballskribent, snøballkommentator og distriktets einaste sertifiserte vaffelvarslingsanalytikarStøtta av sterk kaffe, svak hukommelse og ei livslang kjærleik for alt som luktar litt som spon og liniment.
Kilde: Slomarka Sportsvarsling & Værbitte Vitsar – www.slomarkasportsbjeff.no/kampreferat-1986
Fotnote: «Hjørneflagget vart ikkje skadd, men treng samtaleterapi.»
Kommentarar frå nettet:
“BalleKnut77”: “Eg skjønte ingenting av kampen, og eg spelte!”
“TraktorThor1981”: “Breialmoen tapte fordi dommaren er frå Solungen. Så enkelt.”
“KnekkenKari99”: “Eg såg same kampen i 1973. Då fekk eg kål i auget.”
“EdelElghund”: “Kvifor er det ingen som snakkar om traktordekktyveriet i pausen?!”
“SnurtStåle”: “Alt endra seg etter at kiosken fekk ny vaffelrøre i 2019.”
“RullatorRoger99”: “Denne kampen va rigga frå starten av. Eg kjenner tanta til linjedommaren – ho har aldri vore nøytral i noko!”
“TømmerTina88”: “Solungen FK juksa med smøra på leggskinna. Typisk.”
“Mjøsmusa88”: “Typisk Breialmoen å tape med vilje så dei kan klage etterpå.”
“OstepopOdd”: “Dette hadde aldri skjedd om me hadde hatt kunstgras og kommunalt vett.”
“GaffelGuri”: “Eg såg ikkje kampen, men eg er imot heile konseptet ball.”