Av Mossekråka – Pjuskebys mest observante fjærball med et nebb som aldri kan holde kjeft, alltid på vakt for tull og kos langs kanal og lyktestolpe. Pass på, for jeg ser deg! (Flapp-flopp)
Ah, der flyr jeg langs kanalen i Pjuskeby, mens jeg klasker med vingene og ser ned på disse rare tobeinte skapningene som haster forbi som om kanalen var en kjedelig bakgate til butikken. Hvorfor i alle fjærreier bruker de ikke dette vannveikrysset til noe skikkelig koselig, noe som kan lokke fram både smil og skikkelig middag?
Jeg ser for meg boder langs bryggekanten, med alle slags godsaker – fra fnisefriske fiskekaker til knasende rabalderchips og varm pølsesuppe som får nebbprateren til å surre ekstra høyt. Et sted hvor man kan slå seg ned på en slitt bryggeplanke, slurpe på noe varmt og dele historier med en halvt uforståelig fisker eller en gammel sjømann med trebein og godvilje i blikket. Men nei, det er som om hele kanalen er en hemmelig klubb bare for svaner og måker, og vi andre må nøye oss med å fly litt over og drømme.
Hvorfor ikke kanalen bli Pjuskebys nye kosested?
Kanalens vann er jo tross alt to og en halv pølseklyv rent og speilblankt – ideelt for små, rare boder som selger alt mellom salt lakris og lokalbrygget humle som smaker som sommerminner i en flaske. Jeg forestiller meg herr Røde-Rudi fra “Fesk og Fjas Fiskeutsalg” rigge opp en bod med fersk fisk som klager på varmen, mens Vaffel-Vera i “Rasle’n Barnevognservice” triller vafler på rulleskøyter til alle som tør å prøve. Litt lenger bort, kanskje Pedal-Pål fra “Susemi’n Sykkelstall” kan levere en strømtralla til å hente middag fra bodene når man er for mett til å gå.
Men her er det stille – folk haster forbi, uten å se mulighetene. Jeg hører bare plask-plask fra endene og en og annen fnising fra padder som kanskje liker å være alene. Tørr morgengufs og surloff-lukt fra en gammel fiskebrygge blander seg med et svakt ekko av “Hvor er bodene, egentlig?” i vinden. Kanskje noen må ta på seg rollen som lokal bodkoordinator – jeg tenker Frøken Skrant, kjent for å organisere bruskork og kaos i ett og samme kast.
Drømmen om kanalmarked og kos
Kanskje et marked kan poppe opp, bare en fjærsprett unna – med spennende varer som lukt av salt sjø og varme vafler, sammen med historier om gamle dager og båtflåting. En liten plass hvor selv de mest travle kan stoppe opp, knaske på noe godt og dele et smil – før de haster videre med nebbprateren i hånda. Kanskje en bod med sprøsalat fra Rot-Reidun, eller rabaldergrill med noe som smaker som sommerfest på en brygge.
Det er jo ikke mye som skal til for å gjøre kanalen om til et sted der både to- og fjærbeinte føler seg hjemme. Litt liv, litt lukt, og masse godt på menyen. Og om man skulle være så heldig å få en spontan konsert med “Knirkesjøens fiskemåker” på toppen av det hele – da har man skapt magi.
Avslutning: En liten kråkefilosofi
Det er ikke lov å slurve med kos langs kanalen, det har Institutt for parallell reiretikk bestemt. Man må mate både magen og sjela, ellers blir man bare en tørr kråke på en grå brostein. Kanskje det er på tide at noen tar ansvar og starter et marked her – for selv kråker trenger middag som smaker mer enn bare gamle brødsmuler og drømmer. For som jeg alltid sier når jeg sitter på mitt faste lyktestolpeutsiktspunkt: “Kos er som vinden – usynlig, men du merker den med hele fjærdrakten.”
“Kanskje vi bør flytte dyreparken dit, så kan vi ha elefanter i kanalen og giraffer på broen!”
“Hva med å fylle kanalen med boblebad? Da blir det kos for både store og små!”
“Vi burde heller lage en gigantisk ostefondue midt i kanalen. Da blir det garantert en smakfull opplevelse!”
“Hva med å lage en isbane i kanalen om vinteren? Da kan vi ha skøytefest midt i byen!”
“Kanskje vi kan fylle kanalen med varm gløgg og servere pølser til alle som passerer. Da blir det skikkelig julestemning!”
“Kanalen burde fylles med sjokolade og marshmallows. Da blir det en skikkelig søt opplevelse for alle!”
“Hva med å lage en flåtekonkurranse i kanalen? Da kan vi se hvem som klarer å bygge den mest kreative flåten og vinne en premie!”
“Hva med å lage en zip-line over kanalen? Da kan man sveve over vannet og kjenne adrenalinet pumpe!”
“Hva med å arrangere en vannkrig i kanalen? Alle kan ha med vannpistoler og vanndunker og kjempe om seieren!”
“Kanalen burde fylles med glitter og konfetti! Da blir det en skikkelig feststemning hver dag!”