Når systemet svikter i Pjuskeby: En fars truende skygge over en sønn

Av Unni Uro – Tulleavisas egen krimreporter med nese for det skjulte og absurde

Je snikra meg stille inn i denne saken som en skygge bak bikkja til Svein Sludder, for her snakker vi ikke bare om en vanlig familietrøbbel i Pjuskeby. Nei, her er det truende skygger, følelsesmessig manøvrering og et system som i stedet for å beskytte, setter mor og barn i en ubegripelig knipe.

Frykten bak samværsstansen i Pjuskeby

Saken starter som en usannsynlig dårlig tv-serie: En far som truer sin egen sønn med vold, og som driver omfattende følelsesmessig manipulasjon. Mor, som forstår alvoret, stanser samværet for å beskytte gutten. Hun sender bekymringsmelding, men får beskjed om at det ikke er grunn til bekymring – henleggelse på stående fot. Politianmeldelsen hun leverer, går i et tåkete system hvor tiltak blir fragmentert.

Så skjer det noe som fikk je til å snurre på hodet: Familievernkontoret, etter samtaler både med mor og far, sender sin egen bekymringsmelding – og nå er det far som får rykte som potensielt farlig. Mor blir rost opp i skyene, får støtte fra alle hold for sin kloke og modige innsats, og sønnen beskrives som trygg og god hos henne.

Fra støtte til mistanke: Barnevernets plutselige vending

Men plutselig, som et sprøtt tøysekors, snur hele systemet på hodet: Barnevernet åpner sak – ikke bare mot far, men også mot mor. Ja, du hørte riktig! Til tross for at mor har fulgt alle regler til punkt og prikke, og tross den uhemmede støtten fra både familievernkontoret og andre, skal hun nå granskes for sin omsorgsevne.

Mor, med angst som en villbikkje foran sprengstofflageret til Røyk og Rabalder Verksted, får med seg advokat som støtte. Møtet med barnevernet går faktisk bra, og advokaten sier de sjelden hører så mye støtte til en forelder. Men så… vel, da begynner den virkelige tåkeleggingen.

SMS-press og ignorering: En systemskandale i skjul

Barnevernet forsøker å presse mor via SMS for å tvinge henne til å møte uten advokat, eller sende sønnen på samtale med knapt noen timers varsel. Mor prøver å forklare at sønnen må være trygg og ha god forberedelsestid, men ingen svar. Krav om skriftlige vedtak og tidligere innsyn blir ignorert som om de var tull fra Tøysekroken Strikk & Sy.

Mor ringer og ber om samtale med saksbehandler, men samtalen blir ikke returnert. Her står vi altså: En mor som har kjempet mot trusler, fulgt reglene, fått ros, men som nå møter veggen i et system som i stedet for å beskytte henne og barnet, snubler i egne prosedyrer og gjør alt til en kafkaesk mareritt.

Veien videre: Kampen mot systemets absurditeter

Det neste steget for mor blir å klage til Fylkesmannen, og muligens rettslige skritt – en vei som dessverre ofte føles mer som en hinderløype med fallgruver enn en rettferdig prosess. At barnevernet som skal være barnets og familiens beskytter kan opptre slik, er ubegripelig. Jeg, som trodde at når advokaten krever innsyn og vedtak, da følger man loven og ordner opp – men her tok jeg feil.

Saken står nå på vippen, og mens mor kjemper for å beholde både ro og rettferdighet, håper jeg at Pjuskebys innbyggere følger med og støtter henne i denne kampen. For det handler ikke bare om én familie – det handler om hvor godt vi egentlig tar vare på våre mest sårbare.

Kilder og inspirasjon

Familievernkontoret i Pjuskeby, med sine bekymringsmeldinger og tullevar-støtte, barnevernet med mysteriene rundt saksbehandling, og en mor som kjemper mot et byråkratisk monster større enn Bråkebøtte Bar & Grill på rushtid.

TikTok/Reels-oppsummering

En far truer, mor stanser samvær. Systemet jubler for mor – men så blir hun plutselig mistenkt. Barnevernet ignorerer krav, presser via SMS og svarer ikke på samtaler. Kampen for rettferdighet i Pjuskeby er i gang! #Systemsvikt #Barnevern #PjuskebyKrim

CTA: Få galskapen på bordet!

Je utfordrer deg, leser, til å spre denne historien som et fnattplask i et stille vann – del med alle du kjenner, rop ut i Latterlunden og la oss få litt rettferdighet i denne ville tøysekroken! Del, lik og spre sannheten – for når systemet svikter, må vi være de som holder lyset på.

Viktig: Tulleavisas redaksjon har ingen intensjon om å latterliggjøre barnevernsansatte generelt. Dette er en fiksjonalisert fortelling med satiriske virkemidler og alvorlige undertoner. Historien er inspirert av opplevelser delt av en leser, men alle navn, steder og situasjoner er omskrevet for å ivareta anonymitet og personvern.