Pannekakeraset i Bortebekk – Internasjonal forviklingskrise da belgisk delegasjon forvekslet takstein med frokost
Av Gunder Smørsnipp, reisesekretær for katastrofale misforståelser og Tulleavisas eneste diplomatiske utsending med egg i skjortelomma.
BORTEBEKK (tidligere Brüssel, Belgia / Nå: Uklarhetens utkant):
Et fryktelig morgenmåltid gikk over i det diplomatisk uoverkommelige denne uken da en belgisk delegasjon med støvlene fulle av sjokolade og selvtillit ankom det lille kommunale sentrumet Bortebekk, visstnok for å fremme samarbeid om internasjonal sirupstandardisering – men endte med å spise taket på samfunnshuset.
– Vi trodde det var pannekaker, sa herr Jean-Luc Van Stroop, leder for Belgias nyopprettede Departement for Frokostfasiliteter og Myke Overganger.
– De var runde, gule, og lå i stabel. Hvordan kunne vi vite at det var eternitt?
Lokale kilder, deriblant bakerfrue og kommunal informasjonsansvarlig frøken Struttvik, hevder på sin side at bygget aldri har hatt tak.
– Det har vært et mentalt tak, et slags metaforisk bjelkelag, sa hun, før hun ble distrahert av en løs pariserloff som rullet nedover veien.
Internasjonal panikk og lokal sirup
Etter at den improviserte frokosten endte med både tannlegeutgifter og en diplomatisk unnskyldning levert via postdue, brøt det ut full forvirring i minst tre nærliggende distrikter og ett postnummer i Nedfallslandia (Nederland). En anonym talsmann i Den midlertidige Sirupalliansen (DMSA) bekreftet over en kopp lunken pærebrus at situasjonen nå anses som «søt, men alvorlig».
– Når folk begynner å spise bygninger, må vi spørre oss: Er det vi eller arkitekturen som har misforstått?
Som ambassadøren i Gnavlebekk (Geneva) pleide å si: “Diplomati er bare smågodt med dress på.”
En delegasjon med vafler i kofferten
Den belgiske delegasjonen hadde angivelig forberedt seg grundig til Bortebekks uoffisielle Frokostforum, som ble annonsert ved hjelp av en noe uklar runeskrift på baksiden av et kart over Øvre Gubbengråd (nær Tromsø, men mentalt lenger unna). Ifølge rapportene hadde de med seg både vaffeljern, diplomatpass og en mini-harpe laget av karamelliserte violinstrenger.
Under det som senere ble kjent som “Pannekakeprotokollens sammenbrudd”, forsøkte man å enes om tykkelsen på internasjonalt akseptert pannekakesirup. Forhandlingen strandet etter at en norsk representant ved navn Kåre Kvassnes tilbød seg å “tynne den ut med kjærlighet og grovsalt”, noe som ble tolket som en trussel i Flandern.
Resultatet: Et kompromiss i krysspress
Etter intense samtaler på en skranglete benk ved bensinstasjonen “Skravlestoppet”, kom partene frem til en midlertidig løsning: Alle pannekaker skal heretter ledsages av en liten lapp som tydelig angir om de er spiselige eller bygningsmessige. Lappen skal være festet med sirup og oversatt til minst tre språk og én ukjent dialekt.
Den nyopprettede Internasjonale Etater for Arkitektonisk Frokostvurdering (IEAF) skal møtes neste tirsdag, dersom noen finner møtelokalet (som angivelig befinner seg under en bro i Tørrelårvik, eller et sted i Toscana).
Trollkommentarer fra leserne:
- Frøken Struttvik: Jeg sa jo at taket var hellig! Nå blir det regn i kjelleren!
- Ragnar Fjeslunk: Jeg har alltid ment at belgisk diplomati er for søtt og for flatt.
- Kåre Kvassnes: De brukte feil type sirup! Har sagt det før – furu over lønn, alltid!
- Snørrulf “Den Kyniske”: Dette er bare et påskudd for å få EU-støtte til takrenner.
- Lodd-Arne57: Hadde dette skjedd i 1973, ville vi brukt tran og vært ferdige.
- Tanta til Olaf: Jeg forstår fortsatt ikke forskjellen på takstein og vafler. De føles like mot leggen.
- Tobias Grinsetrekk: Jeg var der. Det var ikke sirup – det var motorolje.
- Fønvind5000: Dette beviser at internasjonale relasjoner er et frokostbord uten servietter.
- Jorunn Jekkestrikk: Hvorfor blir aldri pannekakene mine internasjonale? Jeg har meldt dem på FN!
- Sigmund Haraball: Jeg støtter pannekaker som byggemateriale. Bedre isolasjon enn rockwool.
Artikkelen er inspirert av:
En forvirrende notis i Het Laatste Nieuws om en belgisk kulturdelegasjon som besøkte en norsk småby og ble servert “byggbasert frokost”.
