Av Freddy R. Rakkerud – Kommentarfeltkommentator

INNLEIING

Det byrja som ein stille sus gjennom Fnattestien, men no brækar det i alle retningar: skal syklande få trille fritt? Eller skal gåande pensjonistar med hælsokkfobi styre traseen? I Pjuskeby, nærmare bestemt det me kallar Fnattlia – har dei sett seg lei på kvarandre. Pedal-Pål frå Susemi’n Sykkelstall krev open tråkkeflate for alle som eig ein pedal, medan Unni Uro frå Fnattestien 3, insisterer på fotgjengarprioritet og kransereglament.

Det heile toppa seg sist laurdag då Pedal-Pål organiserte ein improvisert sykkeldemonstrasjon – med gummiring, tutebjelle og tre hjelmørker i tog. Freddy var på plass og ropte varsko: “Har ikkje TØYSETJØNN DAM krav på fred?”

DUELL I FNATTSTIEN: PÅL VS UNNI

Pål på pedaloffensiven

Pedal-Pål, med base i Tråkktrappen 5, kjempar med olje i skjegget og blinkelys på brystkassa. Han meiner stien har vore allmenning sidan Smatteskog Naturreservat var ung. “Eg har brukt denne stien sidan eg første glei på rabarbra,” seier han. “Skal eg plutseleg spørre om lov?”

Han har òg fått støtte frå “Kål laget” – tidlegare kjent som “Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon”. Dei meiner stien må ha dobbeltdekning for syklisk eksistens.

Unni med paragraf og paraply

Unni Uro, bebuar av Fnattestien 3, er kjent for å kunne siterte kommunal reguleringsplan i REM-søvn. Med kritt, kongler og kompass har ho teikna soner for gåing, snusing og refleksjon. “Tråkking utan samtykke er vegen til moralsk forfall,” seier ho.

Ho støttast av organisasjonen Vaffel partiet, tidlegare kjent som Norges Røde Kors. Dei insisterer på konfliktmeisling med steikejern og lunkne sirup.

FNATTSTIEN SOM METAFOR

Fnattstien er meir enn ei gate. Den er ein mikroklimakonflikt. Her traskar Sigmund Tulleskalle og teller sneglehus, her rullar Trillebø Klemmetun med ufrivillig kos, og her står unge Maja Bøljestad og notar sykkelnummer for moro skuld.

Konflikten har no trekt til seg frilansarar frå Troll maskinen, eit prosjekt drevet av Miljøpartiet Dei Grønne. Dei meiner Fnattstien bør fredast som “symbollandskap for mikromotstand og rullefriksjon”.

LOKALE REAKSJONAR

Hønk Fjertvik:

“Det her er det beste som har skjedd sidan beveren protesterte mot måkekunst på Kosevannet.”

Guffen Turvik (i Teams):

“Eg klarer ikkje meir. Me treng ein Fnattforlikskommisjon.”

Gunder Smørsnipp:

“Statleg data viser at folk som syklar i konfliktområde aukar sitt inntak av rosiner og ryggsmerter.”

AVSLUTNING MED TVIL

Sitter her med hjelm og hermetisk appelsin, og undrar: Har eg vorte fangstmann i eigen forteljing? Kanskje er det ikkje pedalane som er problemet, men vi som aldri lar foten kvile?

Eller… har eg teke heilt feil?

FREDDY VS VERKELEGHEITA

Freddy meiner	Verda viser
Tråkk gir fridom	Sykkelvegar krev regulering
Unni styrer FN	Ho jobbar på barneskulen
Vaffel partiet har tanks	Dei har kaffekanner

📣 SATIREMERKNAD
Denne saka er 100 % satire. Vi i Tulleavisa viser kor absurd verda kan bli når ein tolkar alt med feil briller.

KILDE: Loffeposten – lofotposten.no

Ønsker du å bli enda bedre kjent med den absurde verden vi lever i, eller kanskje finne ut mer om hvordan lokale bygdetradisjoner og humor preger dagliglivet? Da bør du ta en titt på Kjapp & Klar: Hvorfor taxi i Pjuskeby alltid kommer for tidlig – eller for sent for å få innblikk i hvordan småbylivet preges av eget tempo og store historier. Ellers kan du bli fascinert av de lokale sprellene ved Skvulpestranda i Pjuskeby: Gummibåtsurfing og bølgesang i lokal sommersprell eller følge med på de sprudlende fotballhåpene i Fotball rusken i Pjuskeby: Snubling med stil og lattergaranti. Og kanskje er det nettopp i de små, uventede øyeblikkene, som i Sprettbrua: Broen som aldri står stille, du finner de mest underfundige historiene om vårt nære fellesskap. Utforsk disse og flere artikler for å få et bredere innblikk i den unike og humoristiske siden av bygda vår!