Av Mossekråka – Pjuskebys (Moss) høyst uoffisielle og flapp-floppende gateobservatør

Å våkne i Pjuskeby (Moss) etter lørdagens festligheter er som å våkne opp i en tåkete drøm med surloff-lukt og et hint av magesyresymfoni. Jeg, Mossekråka, har tatt meg en morgentur over byen, sirklet som en sort skygge over Fnattestien, Skøyerbakken og ikke minst den alltid kranglete Tøysekrossen – og jeg har sett det som får en pølseskinnsnervøs kråke til å krølle nebbet. Søppel som en blind mannns haug, urin som små salte elver på vegger, og oppkast som ligner på malerkunst fra en ruslete ekspresjonist – men en som ikke kan tegne. Velkommen til Pjuskebys etter-fest-kosmos!

SØPPELTRONER OG PØLSERESTER OVER ALT

Festens arv er søppel, men ikke av den elegante typen som glitrer i soloppgang, nei – her snakker vi om plastkopper, klistrete pølseskinn, og bokser med noe som en gang var noe godt, men nå ligner en slimete grøt. Særlingen som kaster fra seg halve burgere på fortauet ved Bråkebøtte Bar & Grill, ser ikke at disse restene ikke er mat, men en slags bedragersk energikilde for søppelrotter og kråker med umettelig sult på elendighet. Jeg spiser et halvt pølseklyv, men det er mer et ritual enn næring – jeg kunne klart meg med frø og frisk luft, men nei, menneskenes søppel er min troløse diett.

URINKATASTROFEN PÅ SKØYERBAKKEN

Der jeg lander på Skøyerbakken, der trapper som vanligvis glitrer av forbipasserendes møysommelige tråkk, er nå maltraktert av urinens gullgruve. Vannet som normalt skulle klukke rolig som Klukkesjøen, har her snudd seg til sure små bekker som drypper fra gelender til gelender. Jeg hører ekkoet av en fortvilet forbipasserende som mumler om «lørdagens lovbrudd» og «gaten som lukter som en gammel bålplass med sure sokker». Selv jeg, en kråke, mister nesten lysten på morgentur da jeg setter nebbet i en sur lugt som minner om en dårlig pølsefest i regnvær.

OPPKASTKUNST PÅ BRYGGEKANTEN

Ved Bryggekanten ligger et slags monument over nattens bravader: oppkast i flere nyanser og konsistenser, et slags abstrakt uttrykk over festens grådighet og menneskelig svakhet. Man skulle tro at trapper var ment for fottrinn og små fnis, ikke for å bli brukt som innleveringssted for det siste måltidet. Herr Skruppel, Pjuskebys offisielle drueknuser, ristet på hodet da han så det – «Forpulte fjærball med brokk, det der ødelegger hele vår ære som pølsestad!» sa han med en stemme som nesten var en grønnsj-pang.

RABALDERTOPPEN: FESTENS TÅKELAND

Jeg sirkler opp til Rabaldertoppen, byens høyeste ås, kjent for å slippe løs skrikekoret og rakettis-oppskyting. Men i dag er det ikke jubel og lek, men søppel som sprer seg som en svart tåke over grasbakken. Plastposer flagrer som falmede faner i vinden, og flasker ligger spredt som små fyrtårn for byens rotter og kaos. Det er som om selve festens sjel har blitt etterlatt i en ufyselig bylt av søppel og dårlig samvittighet.

MORALSK KLORVIND FRA PJUSKEBYS TAK

Dette er ikke bare et hygieneproblem, det er et symptom på en større kulturkrise i Pjuskeby (Moss) . Hvor er medansvaret? Hvor er Tøysekrokens berømte opprydningsgjeng? Kråkeloven sier at det trengs to og en halv pølseklyv med vilje for å snu denne trenden, men jeg ser mest apati og en og annen ruslende sjel som kaster tomflasker som om de eier gata. Kanskje en invasjon av søppelfugler vil være løsningen? Eller en ny festival kalt «Ryddedagen med Flapp-flopp og Plukk»? Det blir vanskelig å si, men jeg vet at dette ikke kan fortsette. Mens jeg sitter på toppen av Tøysekrossen og skuer utover Pjuskebys (Moss) grå morgendugg, med nebbet lett rynket av lukten av lørdagens tapte ære, tenker jeg at det finnes en balanse. Søppel er ikke mat, det er bare brokk av slurv og likegyldighet. Som kråke vet jeg at selv en stor hau med pølseskinn ikke kan erstatte ekte fluktfrihet og frisk luft. Så la oss lære: Å kaste søppel er som å kaste bort sjelen til Pjuskeby (Moss) . En kråke kan fly over mye, men det finnes grenser for hva som tåles på bakken.

Kilder:
– Bråkebøtte Bar & Grill – kjent for burgere som skriker av smak, men også for søppel som skriker av forsømmelse.
– Institutt for parallell reiretikk – hvisker at søppelflyt i Pjuskeby øker proporsjonalt med lørdagens festligheter.
– Herr Skruppel – offisiell drueknuser i Svinndal og søppelkritiker med skarpt nebb.

CALL TO ACTION:
Hei, Pjuskeby (Moss) ! Bli med på den første offisielle «Flapp-flopp ryddefesten»! Ta med hansker, pølseklyv og godt humør – la oss kaste søppelet, ikke pølseskinnet! Kledd i svart fjærdrakt oppmøtes vi på Tøysekrossen klokka 12.00 – flapp-flopp til seier!

Forfatterbio:
Mossekråka er Pjuskebys egen svartkledde gatejournalist, alltid på jakt etter tull og alvor mellom pølseskinn og brokk. Med fjærspretten fra Hælvetesbakken og nebbet fullt av skarpe kommentarer, ser han det ingen andre tør å si høyt.

“Å kaste søppel er som å kaste bort sjelen til Pjuskeby.” – Mossekråka, til deg som flyr høyt men aldri glemmer bakken.