Pludrekamp ved Pludrevannet – Hvem pludrer mest i Pjuskeby?

Av Jens Oddvar Tuveng – Bygdejournalist og pludrete ørretentusiast i Pjuskeby

Det er ikke alle steder hvor man kan sette seg på en gammel brygge, dingle med beina og lytte til hvem som pludrer mest: fisken eller folkene. I hjertet av Pjuskeby ligger Pludrevannet – innsjøen der hver bølge visker historier fra gamle dager, og både ørret og kreps konkurrerer om å fortelle de sprøeste eventyrene. Denne uka går debatten hett i Latterlunden og langs vannkanten: Hvem forteller egentlig best pludrehistorier? Med abbor, småbarn og en og annen gammel vadebukse på laget, lover Pludrevannet både latter, forvirring og rekordlang småprat. Er det ørreten som er kongen av skrøner – eller har krepsen det siste klikket i klørne? Heng med på vannspruten!

Pludrevannet – der vannet aldri holder kjeft

Pludrevannet er ikke som andre innsjøer. Her visker vannet historier fra gamle dager til den som vil høre, og ingen klarer å tie stille lenger enn tre minutter – selv padleårene begynner å småprate hvis du padler for sakte. Innbyggerne i Pjuskeby har i årevis kranglet om hva som egentlig pludrer mest: vannet, folkene – eller den sagnomsuste ørreten som svømmer rundt med historier fra både 1984 og 2004.

Hver vår samles en broket forsamling av bygdefolk, fiskeglade turister og snakkesalige padlere for å høre på årets pludreoppgjør. I år lover både ørret og kreps å toppe fjorårets kavalkade av fiskehistorier – men er det noen som egentlig skjønner fiskehumor?

Krepsen slår til – klørne klaprer, historiene smeller

Ryktene går om en ekstra stor kreps under «Pludre-steinen» på østsiden av vannet. Lokale fiskere sverger på at de har hørt den lire av seg en hel saga om da han nesten ble fanget av Grevling-Grete, men slapp unna fordi hun begynte å diskutere krydder. Krepsen, som har fått kallenavnet «Klapre-Kåre», samler småfisk til pludrestafett hver søndag. Her kåres ukas beste småprat, og premien er et pent brukt skjell og et halvt jordbær. Flere mener det er nettopp krepsen som har det siste ordet – i alle fall hvis han får starte samtalen. Ulempen? Han snakker så fort at ingen forstår en kløne av det hele!

Ørreten svarer: «Det var en gang et mark…»

Men ørreten gir seg ikke. For hvert eneste eventyr krepsen fyrer av, kommer ørreten med en klassisk fiskehistorie – gjerne om mark, fluer eller den gangen han svømte feil og endte i et plaskebasseng på Fnattfjæra. Lokal fiskeguide og sjøeventyrer, Synnøve Snurris, hevder ørreten faktisk har fortalt samme historie siden 1993, bare med ulike sleng på halen. «Det er jo klassisk, da! Du må høre historien om den magiske makkbiten minst ti ganger før du skjønner poenget,» sier hun og ler så hele brygga skjelver.

Fiskelykke, padlepause og pludrepatruljen

Rundt Pludrevannet er det ikke bare dyr og fisk som pludrer. Barna arrangerer pludrehistoriske kajakkturer hver lørdag, der poenget er å skravle så mye at kanoen vugger i takt med latteren. På søndager samler Pludrepatruljen seg på den gamle badebrygga, hvor både tobeinte og firebeinte kan delta i pludrequiz. Spørsmålene? «Hvem har den beste halefinnen?» og «Hvor mange abbor har fått latterkrampe i år?» Vinneren får selvfølgelig æren av å bære «Den Pludrete Padleåre» til neste ukes runde.

Pludrekonkurranse med jury fra Latterlunden

I år har Pjuskeby Pludrepatrulje fått forsterkninger: Juryen består av tre lokale storheter – Trillebø Klemmetun, kjent for å fnise av alt med hale, Maja Bøljestad (ekspert på å lage småhatteparader for kreps) og selveste Ludvik på Bensinstasjonen som skravler mer enn bensinpumpa hans rekker å telle liter. De tar oppgaven alvorlig – med egen pludremåler, strømkabel og et glass hjemmelaget bringebærsaft i dommerboden.

Latterbølgen går – men padder protesterer

Ikke alle er like fornøyde. En gruppe padder (ledet av Peder Plump) har i år gått til protest mot at krep