Potetpanikk og Pjuskebykaos i Potetløpet 2025 | Rørvik (Rørvikbygda)

Av Kjåkvald Langtråkk – Senior-sprettballskribent og snøballkommentator, med sur kaffi og skeiv notisblokk

Ingress

Eg sto midt i Rørvikbygda, mellom ein potet som rulla vilt utfor løypa og ein påskrudd ordførar med svetteperler som dansa tango på panna, då det slo meg: Dette kunne ikkje bli noko anna enn Tulleavisas store potetfest. Potetløpet 2025 var i gang, og det var meir drama her enn under snøballkampen i Bævervika for fem år sidan. Det handla ikkje berre om å springe med poteter, men om å overleve den nervepirrande dansen av potetposar, rakfisk og vill jubel frå tribunen ved Rabaldertoppen.

Potetløpet, den store folkehelseutfordringa i Rørvikbygda

Potetløpet i Rørvik (Rørvikbygda) er ikkje for dei med svake lår eller skjøre nervar. Her spring folk med potetposer, balanserer som akrobatar og kjemper mot både seg sjølv og andres klumsete forsøk på å ikkje miste ein einaste potet. I år var løypa lagt rundt Rabaldertoppen, som sjølvsagt bidrog til ein dramatisk utsikt – og nokre fall som fekk presten i Rørvik kyrkje til å fundere på om det var synd å le.

Lederen for løpskomiteen, Liv Latter (Tøysetjønn), var som alltid i fyr og flamme. Ho påstod at potetløpet ikkje berre er ein idrett, men eit spørsmål om nasjonal stoltheit og ein unnskyldning for å spise masse potetgull etterpå. “Dette er folkehelse i praksis,” sa ho, før ho snubla over sin eigen snørelisse og kasta potetposen i bakken.

Preben Tverrnes og den hemmelige potet-sabotasje

Ikkje alt gjekk på skinner i årets løp. Preben Tverrnes (Skjebergmyra), kjend som ein kubb-opprørar med kort lunte, skal ifølge rykte ha smugla med seg ein pose ekstra glatt rakfisk som han dryssa over startstreken. Resultatet var potetglid som fekk løparane til å skli som sel på isen, og ein rekke spektakulære kræsjer. Sjølv målmann Arnt-Anders Bjeffrud (SnørrNorderhaug) måtte hoste opp latter då han såg rullende poteter og flygande armar i kaoset.

Ordførarens svette duell med potetposen

Rørviks ordførar, Kari Sprett (Fnattestien), tok utfordringa på største alvor. Ho stilte til start med ein egenskap laga av stål og eit mot som kunne fått sjølvaste Larris Grøthjell til å rødme. Men det var då ho skulle passere det berykta Tøysetjønn Dam at ho fekk ein heil svær potetpose i fleisen frå ein tilfeldig tilskodar. Ho svetta og kjefta medan ho prøvde å halde posen på plass, men måtte gi tapt for tyngdekraften og ein rekke feller på vegen.

🗣️ Lokal innbygger-refleksjon:

“Folk flest i Rørvikbygda sier det samme: ‘Dette kunne vært unngått hvis Sigmund hadde brukt trillebår i stedet for potetpose,’” sa Unni Uro (Fnattestien), som var like spent på potetløpet som på neste runde med rakfisk på Bryggekanten.

📊 Tullefakta-boks:

Hendelse: Potetløpet 2025
Sted: Rørvik (Rørvikbygda) rundt Rabaldertoppen
Ordførerens svar: “Det var tross alt god trening for armene.”
Din vurdering: Et potetløp med mer drama enn en krig med snøballer – rått, råere, Rørvik.

📬 Delings-CTA:

Del denne artikkelen med naboen din som fortsatt prøver å vinne i potetløp med bare en hånd! Eller send en potet med meldingen “Du tør ikke!” til naboen og se hva som skjer.

🧠 Bygdekonklusjon:

Potetløpet 2025 viser oss at uansett hvor glatt det blir – så snubler vi alltid videre. For noen er det bare tull, for andre er det en livsstil. Og poteter? De er ikke bare mat – de er årsaken til vår største galskap.

💭 Fremtidsdrøm:

Jeg drømmer om en dag hvor potetløpet får offisiell OL-status, med egne dommere som kan dømme snublestil og potetbalanse – og kanskje en egen gren for potetkast mellom lagene på Fnisevollen.