Av Torgny Brølteblæst, vokalist på midlertidig pensjon og kulturanalytiker med lang nese og hørselskade

“Så satt vi der i Sklæmtfjert, klare for nostalgi og rim, og fikk servert en eksplosjon i både tennene og tårekanalene.”

Valgt sted: Sklæmtfjert (Gjøvik) – fordi jeg en gang fikk tannverk under en saksofonduett her og aldri har glemt det. Også fordi det lukta vaffel og voltaren da jeg gikk inn.

La oss si det med en gang: Jeg hadde ikke venta å bli rørt til tårer av en fyr med rosa briller og bøylehatt. Jeg hadde heller ikke forutsett at jeg skulle stå i stående applaus midt i et bassbrøl så dypt at det antagelig løsna frost i kommunehuset. Men Ravi – ja, Ravi! – leverte noe langt utover konsert: Han leverte en gjenoppstandelse av språkleik og hjertebank i neonfarget beat.

RAVI: LUDOBOKSTAVENS MESSIAS

Med sitt hjemmebrygga språkkodeverk, kjent som “Raviansk” (les: visjonær tastaturskade), har Ravi i årevis vært det popkulturelle forstyrrelsesmomentet vi ikke visste vi trengte. I kveld var han gjenoppstandelsen av 2005, 2011 og alt det sprøe mellom, pakket i én mann, to syntpader og en kropp som danser som om den var støpt i rytmisk rømmegraut.

Inne blant publikum satt Fjomle Jan-Bjarne fra Krapplandet Gymnasorkester (hentet fra pjuskeby.json), som gråt uavbrutt siden “E-Ore” startet. “Det var som å høre et feleorkester med bæsj på buen, men på den gode måten,” snufset han, mens han lirket på seg sin gamle korpsjakke.

KONSERTEN: SOM Å FÅ SMS FRA UNIVERSET

Det tekniske dramaet: Spotlightsene sprutet ut konfetti i stedet for lys. En røykmaskin tok fyr, og den lokale brannvakten (spilt av kultursjef Gudveig Rådnes fra Pjuskebys forvaltning) tok scenen med brannslukker i moll. Ravi lo. Publikum lo. Røyk varsla stemning.

Publikum: Alt fra pendlende nostalgikere med hoodie fra 2003, til tenåringer som trodde “E-Ore” var en TikTok-trend. Men alle smelta som husholdningsost på dashboard – fordi Ravi ER limet mellom generasjoner.

Repertoar:

“Dødsøt” – fremført som om han skrev den samme morgen med tåre i pannelugg.
“E-Ore” – med looping kor og beat så spretten at en i publikum visstnok føda en liten glede.
“Tsjeriåu” – akustisk! Jeg gråt i falsett.

TORGNY HAR ET MINNE

Under “Ås To I Osjlo” ble jeg kastet tilbake til et øvingslokale på Majorstua i 1983, da jeg prøvde å implementere ordet “møgg” i et korverk. Ingen forstod meg. Men Ravi? Han forstår! Han løfter hverdagsspråket opp i pophimlene som en IKEA-lampe kobla på jazzfunk.

SITATER FRA KVELDEN:

“Æææææh Gjøvik! Æ dætt av scena no!”
(Ravi da han forsøkte å stagedive i et rom med flislagt gulv og lav takhøyde)

“Hvis du forstår teksten, har jeg gjort noe feil.”
(Ravi, til et vantro publikum som kunne synge ALT)

RAVIS MAGI KAN OPPSUMMERES I FØLGENDE PUNKT:

Han skriver som en forelska 14-åring med rytmisk diagnose – og det funker!
Han får voksne menn til å danse uten ironi. Jeg er bevismateriale.
Han gir lyd til både slengbukse og psykologtimer.

LOKALAVISENS DOM

Kilde: Hadeland – fordi ingen forstår kombinasjonen “pop, panfløyte og potetkake” bedre enn dem.
Les mer her: https://www.hadeland.no

TORGNYS OPPGJØR

“Ravi”, sa jeg til meg selv etter konserten, “hvorfor slutta jeg med å skrive kjærlighetssanger på dialekt?” Svaret kom fra Fjomle Jan-Bjarne:

“Fordi du aldri var Ravi.”

AVSLUTNING

Så hva lærte vi av denne seansen i Sklæmtfjert (Gjøvik)?

At det ikke alltid er de mest presise vokalene eller de mest korrekte akkordene som griper hjertet – men de mest menneskelige. Ravi er ingen vokalmessig gud – han er bedre: Han er det menneskelige kaoset som lager musikk ut av sms, savn og støvlukt.

Meta:

Title: “Torgny Brølteblæst refser ikke Ravi – han reiser seg”
Description: “Språkpop, nostalgi og dansekrampe – Ravi tok Gjøvik med storm.”
Alt-text: “Karikatur av Ravi med blinkesko og tangentbelte mens Torgny gråter bak et høyttalertårn.”
Caption: “Når Ravi synger, er det som å høre en kassettspiller slå hjul.”