ENSOMHETENS KULDE I VARME STUER | PJUSKEBY (Moss)

Eg vakna av regn mot ruta og visste med ein gong at dette kom til å bli ein sånn dag. Det er ikkje til å unngå – når skyene heng så tungt at dei ser ut som dei kunne dopa seg på vasspyttane i Grise-dalen, ja då er det lite anna å gjere enn å krølle seg saman med ein kopp varm mjølk og tenke på tida då folk ikkje snakka med tastatur.
Det er nettopp i Skrangle-myra at dramaet har rulla ut denne våte veka. Lokalbefolkninga, som for det meste har lært seg kunsten å ignorere både regn og lyder frå Skrangle-Mekaniske, har fått meir å klage på enn vanleg. Først var det lukta frå den nyoppstarta Bollas Rariverksted, der dei ifølge kjelder som helst vil vere anonyme (fordi eg kjenner foreldra), sel “treskallede pølser med valgfri lukt.” Ei lukt som nokre meiner minner om “fuktig ullsokk på badet etter tre veker,” medan andre hevder det er “ein krydderblanding av gamle avisrester og sur mjølk.”
Bolla Brødball sjølv, som eig verkstaden, nektar å kommentere påstått “mislykt”, men ho har visst nok brukt fleire timar på å teste ut nye luktkombinasjonar i kjellaren. “Eg har sagt det før og eg seier det att: Det var betre før det vart trådløst. Då lukta ikkje alt så intenst overalt,” skal ho ha mumla medan ho sveipar seg inn i ein ullgenser frå Grise-torp.
Men det stopper ikkje der. Naboane i Skrangle-myra, som i alle år har levd med susen frå Skrangle-Mekaniske – det evige verkstedet som “aldri slutter å lage lyd” – melder no om ein ny type skramling som “ikkje har noko med vanleg drift å gjere”. Tust Tjasdal, kjent for å vere den lokale skeptikaren, påstår at det må vere eit konspirasjonsopplegg frå kommunen, eventuelt “ein sabotør med skrutrekker og dumskap i hånda.”
I tillegg har den nyopna Fjasines Smørekiosk, som held til i det gamle huset på DuttiMøkkebekk-sletta 5, vore plaga av så mykje fukt at bolledeigane “oppløyst seg som vårdrømmer.” Fjasine Slafsen sjølv har uttalt at ho vurderer å flytte kafeen inn i kjellaren “sjølv om det luktar meir muggen kjellar enn nystekte bollar.”
Ein gamal kjenning, Pløsa Gurgelrud, som trass i sin unge alder har sett meir enn nok av bygdefolk sine klager, oppsummerer det slik: “Når det er sol i februar, er det ikkje glede – det er naturens ironi. Og når det regnar i juni, då er det rett og slett ein hån mot det gode liv.”
Så i Skrangle-myra har regnet, rare lukter og skramlingar laga eit lokalt værfenomen av det sjeldne slaget. Folk går med paraplyar som om dei er skudsikre vester, og mange har kasta inn handkleet – eller rettere sagt, dei har lagt seg innendørs med både ullsokkar og varm kopp.
Eg har sagt det før og eg seier det att: Det var betre før folk lukta ved og ikkje var pålogga.
Artikkelen er inspirert av: Tulleavisa.no – Skrangle-myra
Delingsoppfordring:
Kjenner du nokon som meiner at mildt regn er ‘godt for sjela’? Send dei denna – så får dei kjenne på motstand.
Hashtags: #BlørgildasVarsel #RegnMedReaksjonar #BygdesluddOgSurtSmil
Høres ut som om Skrangle-myra trenger en god dusj!
Kanskje det var en gjeng med frosker som lagde de rare luktene?
Kanskje de lokale måtte flytte innendørs for å unngå å bli tatt av tornadoen til Ozzland?
Skrangle-myra høres ut som et sted man bør ha gummistøvler og paraply med seg til enhver tid!
Kanskje det var en UFO som landet i Skrangle-myra og lagde de rare luktene?
Kanskje det var en gjeng med skogtroll som lagde dramatikken i Skrangle-myra?
Kanskje det var en gjeng med alver som lagde regnet for å vanne blomstene sine?
Kanskje det var en gjeng med troll som lagde de rare luktene for å skremme folk vekk?
Høres ut som om Skrangle-myra kunne trengt litt solskinn og regnbue for å lysne opp stemningen!
Kanskje det var en gjeng med enhjørninger som løp rundt i Skrangle-myra og lagde dramatikken?
Kanskje det var et skattekart gjemt i Skrangle-myra som lokket folk dit med rare lukter og dramatikk?