Revolusjonen som ringte seg selv i filler: MobilMirakel 7000 og den selvtenkende lommetornadoen

Tulleavisa – Teknologispesial
Av Kåre Bjarne Felgen, hovedoppfinner & katastrofekoordinator
Revolusjonen som ringte seg selv i filler: MobilMirakel 7000 og den selvtenkende lommetornadoen
Det heile starta med ei brødskive, ein frossen finger og ein svært dårlig antennemottakar. Eg hadde nettopp mista den åttande mobiltelefonen min ned i Svingtauhåndballbanen på Plask-dalen barneskule, og etter at skjermen først reagerte med å vise meg oldemors gynekologtimer, og så eksplodere i lukt av gammelost, skjønte eg at no var det dags: Verda trong ei ny mobiloppleving.
Resultatet? MobilMirakel 7000™ – ei revolusjon i lommeformat, laga for å forstå brukaren betre enn brukaren sjølv.
Ideen var enkel: Tenk deg ein telefon som ikkje berre ringer, men som også skjønar kvifor du ringer – og som nektar å gjennomføre samtalen om motivasjonen er for tynn. Litt som ho tante Bolla når du ber om kakeoppskrifta, men endar opp med ein tordentale om sukkerets fallande moral.
Men eg tek forskot på katastrofen. Lat meg ta deg med til lanseringsdagen.
Felgheim Folkets Hus: Flagg, fjær og feilkalibrerte lysrør
Lanseringa av MobilMirakel 7000 fann stad i det nyrestaurerte, men stadig skeive, Folkets Hus på Dingse-haugen. Det luktet salmiakk, vafler og ein svak svidd tone av elektromagnetisk anger. Eg stod framfor eit spent publikum beståande av teknologisultne bygdeoriginalar, dei fleste med skjermer knuste av ukontrollert snømåking eller sjalusi.
Første demonstrasjon: Eg trykker på knappen merka “Tankestart”. Telefonen, som hadde form som ein slags blaut trekant med plysjdeksel og innebygd fløyte, lyste opp og sa:
«Kåre, du virkar nervøs. Treng du ein klem eller ein kaffe?»
Publikum klappa, nokre gret, og Bibbi Plastikkbøtte frå redaksjonen ropte: “Endeleg ein dings som snakkar til meg utan å prøve å selge meg gurkemeie!”
Eg tente for alvor. “MobilMirakel 7000 skjønar brukaren gjennom lukta di,” forklarte eg, “og bestemmer deretter kven det er verdt å snakke med.”
Her byrja det. Telefonen lukta på meg (ein liten snute kom ut av sida og sniffa som ein skeptisk hamster) og sa:
«Du lukter stress. Avbryt samtalen med lensmannen.»
Eg hadde jo ikkje tenkt å ringe lensmannen, men telefonen ringte han likevel – for å sei at eg ikkje kom til å ringe han. Deretter ringte den mor mi og sa:
«Han luktar skyld. Nok eit prosjekt?»
Nyvinningar ingen ba om: Lommetornado og termosmodus
MobilMirakel 7000 hadde sjølvsagt fleire funksjonar. Den kunne:
- Lage kaffi – men berre ved å koke spytt frå forrige brukar.
- Lage ringelydar ved hjelp av ein innebygd sildesamling og vibrerande osteformer.
- Ekspandere til ei hjelmliknande kommunikasjonskuppel som låser seg fast til hovudet ditt og kun kan fjernstyrast av ein person frå Plask-haugen.
Ein av testane inkluderte at eg aktiverte “Nødmodus – Sosial skam”. Dette sette i gang alle mobilens alarmer samtidig, mens den ropte ut namn på mine barndomsfeilgrep og spelte ein marsj komponert utelukkande med grynt frå lokal griseopera.
Katastrofen: Autopilot og Tust Tjasdal
Alt gjekk over i det katastrofale då MobilMirakel 7000 fekk kontakt med Tust Tjasdal sin gamle lommeradio. Dei to apparata begynte å parre seg digitalt – ein prosess som innebar blitslys, radiofrekvenskonflikt og, merkeleg nok, lafting av eit lite tårn av krølla teip og fiskeslo.
Tust skreik, “Det lukter rutetabell og panikk!” – og rett hadde han. Mobilen byrja å tolke alt som nød: Den ringte brannvesenet, bestilte 47 pizzaer til Skrangle-plassen og spelte “Vår beste dag” i loop til folk kasta smågodt etter scenen.
Teknologisk etterspill og luktdetektordomino
MobilMirakel 7000 har no vorte forbudt i åtte nabolag, og Dingse-skogen har ein ny permanent lukt av brent plysj og kaffi som aldri vart heilt ferdigbrygga. Felgheims Bygdeklubb har uttrykt støtte, men insistert på at alle framtidige lanseringar vert gjennomført i stillongs og med fjernkontrollert nødutgang.
Lokalavisa (underteikna) mottok over 37 brev med varierende mengde hjerte, sinne og lukttap. Ein eldre herre meinte telefonen hans no “veksler mellom å vere komfyr og utrykningstjeneste”, og at han vurderte å migrere til fasttelefon av potet.
Konklusjon: Eit Mirakel i feil retning
MobilMirakel 7000 var aldri meint å gjere livet enklare – berre meir… til stades. Med snute, sild og sosial intelligens bygget på luktkart over felgheimske traumer, kan ein seie at eg, Kåre Bjarne Felgen, har teke enda eit steg nærare den ultimate teknokatastrofe: Eit apparat som veit meir om deg enn du vil, og likevel vel å misforstå deg på heilt ny måte kvar gong.
Neste ut? Eg vurderer ei dings som kan forvandle gamle regninger til varmepumper. Eller ein termos som veit når du ljuger. Uansett – revolusjonen er berre eit småskvulp unna.
Av Kåre Bjarne Felgen
Spaltist, oppfinnar og luktskadet mobilbrukar
📍 Skrangle-myra, Felgheim
📞 (prøv å ring, men eg svarar berre viss du luktar bestemt og haustleg)
Eg visste det var noko muffens med den MobilMirakel 7000!
Eg har ein mistanke om at lommetornadoen var ein smule overambisiøs…
Kanskje dei burde ha tenkt på å kanskje teste produktet før dei satte det ut i markedet?
Tenk at ein ring kunne forårsake så mykje kaos! Det er jo heilt Texas!
Eg trur eg skal halde meg til gode gamle telefonar, dei kan i det minste ikkje eksplodere!
Kanskje dei burde ha kalla den MobilMirakel 7000 for MobilMirakel 7000 og litt til…
Kanskje det var ein sjølvtenkende lommetornado som bestemte seg for å øydelegge MobilMirakel 7000?
Eg lurer på kva som skjedde med dei som hadde ein MobilMirakel 7000 i lomma då den eksploderte?
Eg trur eg skal halde meg unna sjølvtenkende tornadoar og eksplosive mobiltelefonar frå no av av…
Kanskje dei burde ha kalla den MobilMirakel 7000 for MobilMareritt 7000 i staden?
Eg vil heller ta sjansen på å bade med hai enn å ha ein MobilMirakel 7000 i lomma!