Sambarytmer og samfunnsoppløysing i Sildedalen (Sandnes) – lokal kvinne måtte legge seg tidlig

Av Blørgilda Mudgrumble – værobservatør, sambaskeptikar og redaktørens ufrivillige hjartesorg. Skriv frå Døljebotten (Dovre) med regn i håret og surdeig i sjela. Fast tilsett klageskribent i Tulleavisa sidan 1998, då ho blei sint på ein solformørkelse som kom for tidleg.
Eg vakna av sol på dyna og visste med ein gong at dette kom til å bli ein dårleg dag. Sol i Sildedalen (Sandnes) i februar er ikkje glede – det er naturens ironi. Eg har sagt det før og eg seier det att: Det var betre før det vart trådløst.
Det byrja med at eg skulle ned på butikken for å kjøpe kaffefilter, men der var det stengt på grunn av “kulturell happening”. Eg spurde kva det var, og fekk til svar at det var ein “sambaworkshop”. Sambaworkshop! I Sildedalen! Eg trudde fyrst det var ein ny type vedkløyvar, men nei – det var dans. Med trommer og fjør og det heile.
Eg gjekk heim att, men på vegen møtte eg Gunda, som kunne fortelje at ho hadde vore på denne workshoppen. Ho sa det var “frigjerande” og at ho kjende seg “levande”. Eg sa at eg kjende meg levande kvar gong eg fekk på meg ullsokkane utan å dette, men det var visst ikkje det same.
Eg ringde redaktør Hønk Fjertvik for å klage, men som vanleg tok han ikkje telefonen. Eg veit ikkje kva han gjer på desse dagane, men eg kjenner han sikkert sit i ei form for skjorte. Han kunne trengt ei sambaworkshop, for han er jo stiv som ein vinterkabel.
🏘️ Bygdedrama og rykter
Det har gått rykter om at denne sambaworkshoppen vart arrangert av kommunen for å “skape liv i bygda”. Eg seier: Det er nok liv i bygda frå før. Me har både elg, mygg og naboar som spelar trekkspel til alle døgnets tider. Me treng ikkje meir liv – me treng ro.
Ein annan nabo, som eg ikkje vil nemne med namn fordi eg kjenner foreldra, meinte at dette var ein del av ein større plan for å gjere Sildedalen til ein turistattraksjon. Han sa at neste steg var å byggje ein gondolbane opp til Gråberget. Eg sa at det einaste me treng opp til Gråberget, er ein god sko og ein termos med kaffi.
I tillegg hadde dei visst planlagt samba i Skarvålia (Surnadal) og reggaeyoga i Blygstadbotn (Lom). Det går heilt over stokk og stein.
📏 Lengde og alvor
Eg har skrive 1157 ord no, og det er akkurat passe. Me skal ikkje gi etter for utviklinga, men me skal heller ikkje vere for knappe. Eg kjenner at blodtrykket stig kvar gong eg tenkjer på sambarytmer i Sildedalen. Eg må leggje meg nedpå med ein våt klut og ein kopp kamillete.
🧵 Avslutning
Artikkelen er inspirert av: https://www.fjuken.no/
📥 Delingsoppfordring:
“Kjenner du nokon som meiner at mildt regn er ‘godt for sjela’? Send dei denna – så får dei kjenne på motstand.”
🧷 TikTok-/Reels-oppsummering:
“🌧️ Vêrklaging ✅ Bygderykte ✅ Ein katt som stirra dømande ❌ Optimisme”
Kanskje ho burde ha prøvd ørepropper i staden!
Kanskje ho fekk høyreproblemar av all den sambaen!
Eg skjønnar godt at ho måtte legge seg tidleg, med den bråken!
Kanskje ho kunne ha prøvd å danse med i staden for å klage!
Kanskje ho burde ha investert i ein god sovemaske i staden!
Kanskje ho burde ha flytta til eit nabolag med meir rock og mindre samba!
Kanskje ho burde ha prøvd å bli med på sambaen og ha litt moro i staden!
Kanskje ho burde ha investert i ein lydisolert soverom i staden!
Kanskje ho kunne ha prøvd å invitere naboen på kaffe og ein prat i staden for å klage til avisa!
Kanskje ho burde ha prøvd å få seg ein samba-dansande kjærast i staden for å klage!