Av Astri Lovinda Kvisle – hovedskribent og undringsredaktør i Tulleavisa.no · 11. august 2025

Sju små dager igjen. I Pjuskeby lukter lufta av nyslipte blyanter, våte sandkorn fra Solstranda og nervøs latter i Latterlunden. Skolestart er et værfenomen: skiftende med glimt av sol, kraftige foreldrebyger og spredte forventninger.

Førsteklassingene teller ned som raketter

Ragna (6): «Jeg gleder meg til å lære bokstaven som ser ut som en løkke!»

Milo (6): «Jeg skal rekke opp hånda så høyt at jeg nesten tar på skyene.»

Noor (6): «Jeg pakker lykke-steinen min. Den sier ‘du tør’.»

Det blafrer i refleksvester og nysydde navnelapper. «Sko-le-start» smakes som karamell – og det kiler i magen på den gode måten.

Åttendeklassingene: mellom ny blyant og gammel vekkerklokke

Alva (13): «Gleder meg… litt. Mest til gjengen – minst til matteprøver som later som det ikke har vært sommer.»

Jonatan (13): «Skolestart er som å sykle opp Rabaldertoppen: surt i låra først – fint på toppen.»

Det er en miks av sosialt lim og akademisk tanntråd: nødvendig, men noen ganger ubehagelig. Håpene tennes likevel: nytt valgfag, ny gymtrener – og rykter om pludre-pannekaker i kantina.

Sekketesten i Latterlunden

6-åring-pakken: klem i matboksen, kosedyr i hemmelig lomme, lykkestein.
8.-klassing-pakken: kalenderapp, ladekabel, «husk-å-puste»-liste.
Fellesregel: alltid plass til feil – det er bevis på at du prøver.

Minuttene før gong-gong

På Skvulpestranda øves det på å stå to og to; sko mot sand, nervene som smil. Foreldrenes bekymringer henger som dugg på Klineberget, men bygda svarer med oppmøte, blikkontakt og modige spørsmål.

Pakk sekken: er termosen «klar»?

Om sju dager går vi alle over Sprettbrua igjen – noen med hopp, noen med klump i magen. Når gong-gongen slår, faller sommeren ned som konfetti, og vi går inn – sammen.