Av Gunder Smørsnipp, reisesekretær for katastrofale misforståelser og Tulleavisas utsending til den metaforiske orkanen i Døgnistan (USA)

Døgnistan, april 2025 – Det var med en triumfatorisk rulling av øyne og den sedvanlige oransje gløden fra innvollsbelyst selvtilfredshet at tidligere president Donald J. Trump nylig feiret sine “legendariske” første 100 dager – igjen. Dette er åpenbart et gjentagende jubileum han markerer cirka hvert kvartal, enten fordi han glemmer at tiden går, eller fordi kalenderen på Mar-a-Lago er laget av pepperkake og ren benektelse.

I et arrangement preget av gullfolie, selvportretter i sjokolade og en power point laget utelukkende av caps lock, holdt Trump en tale han selv beskrev som “det beste som har blitt sagt siden Moses delte havet, bare med mer eiendom”. Talen var strukturert etter ukonvensjonelle prinsipper – altså ingen – og inkluderte referanser til hvorvidt hamburgerne i Det hvite hus smakte bedre før global oppvarming.

100 dager, 100 løfter, 0 konsekvens

Trump fremhevet blant annet at han “stabiliserte Midtøsten ved å ikke forstå hvor det var”, samt at han “avskaffet Obamacare ved å uttale det feil 14 ganger”. Han tok også æren for å ha “gjenoppfunnet økonomien”, til tross for at flere økonomer beskriver perioden som en makroøkonomisk twerk i revers – altså mye bevegelse, null fremdrift og ufrivillig eksponering.

Blant de mer minneverdige prestasjonene fra de berømte første 100 dagene (ifølge ham selv):

Oppfant uttrykket “alternativ fakta”, et slags retorisk smutthull der virkeligheten er valgfri.
Nesten startet tre kriger på Twitter.
Inviterte Mexicos president til møte, og glemte å komme.
Satt ny rekord i bruk av caps med egen navn.
Forsøkte å innføre importtoll på vind.
Klaget til FN fordi de ikke hadde romservice.

En parade av patos og polyester

Til stede under 100-dagersminnefeiringen var en rekke mennesker som enten var ansatt av Trump, truet av Trump, eller forvirret eldre turister på vei til et bingoarrangement i nabobyen. Den offisielle menyen besto av “patriotisk pølse”, “frihetsfrityr” og en dessert kalt “Faktafri Fantasi”.

En imaginær FN-representant jeg intervjuet – Ambassadør Florbstein von Nakkelutsj fra Transnonsensia – uttrykte moderat bekymring:

“Det er klart at når en mann kan erklære seg selv som historiens beste president uten å vite forskjellen på Iran og Ikea, så har vi nådd et slags kosmisk klimaks av selvironisk implosjon.”

Tidslinjeforvrengning og monumentale misforståelser

Trump la frem en kronologisk oversikt over sine prestasjoner, som inkluderte “oppfinnelsen av romfergen”, “vaksinasjon av månen” og “personlig velsignelse av jordas rotasjon”. Tidslinjen startet i 1776 og hoppet deretter til 1987, hvor han påstår han “reformerte NATO ved å forklare dem hvordan man bygger en golfbane”.

En kortere passasje handlet også om hvordan han “forhandlet fred mellom Nord- og Sør-California”, en konflikt som for øvrig ikke eksisterer. Journalister som forsøkte å rette på fakta, ble tilbudt kuponger til Trump Steaks eller kjeftet ut på gebrokkent dansk.

Hva står vi igjen med?

Etter 100 dager med Trump (og 1000 med etterdønninger) har verden blitt kjent med følgende nyskapninger:

Diplomatisk fisting – å hilse med knyttneve og trusler.
Klimapolitisk mikado – der alle trekker pinner og den som får “vindkraft” må flytte til Montana.
Twitter-governance – et system der lover foreslås i caps lock kl. 03.17 og slettes med “ooops”.

Karakter: 🍗🍟🥴 (to chicken wings og et svett ansikt)

Artikkelen er inspirert av:
www.ego-i-hundre.org/magisk-realisme-og-usa-politikk (tullelenke)