STILLEKAOSET I TØYSESTEINKJER (TRØNDELAG): ELEKTRISKE HURTIGBÅTER STJEL DET SISTE BRØLET

Av Freddy R. Rakkerud – Kommentarfeltkommentator

Steinkjer har alltid hatt dieselmotorer som lokalbefolkningens felles klagegrunnlag, der hver eneste vibrasjon ga grobunn for neste Facebook-rant. Men 20. juni 2025 snek de første elektriske hurtigbåtene seg innpå brygga – så stille at selv frosker fra Fnisevollen stirrer forvirret. Nå savnes plutselig det daglige durket, de krafsete eksosbolkene og rimelig høye hjertebank når en veteranbåt gir full gass. Hvordan skal vi nå fylle kommentarfeltene uten vårt kjære, monotone maskinstøy? Freddy drar på lokalbotn for å finne ut om stillebåtene virkelig raderer identiteten til Tøysesteinkjer.

Den stille revolusjonen på fjorden

Kommunen lanserte en flåte elektriske hurtigbåter som glir så lydløst at du lurer på om de i det hele tatt beveger seg. Frå veteranbåtkonkurranser til daglig pendling, har motorbrølet vært kulturarven vår. Nå blottlegges vi for stillheten. Lokalpatriotiske motorentusiaster hevder at den tapte støymeten nå lekker ut i et kollektivt sukk av misnøye. Men kanskje er det nettopp her vi finner sjelefred – om vi våger å ta stillheten inn over oss?

Fra dieseldur til lydløs bobletur

«Det er som om noen har stjålet hjerteslaget vårt,» sukker Synnøve Snurris (61), pensjonert hamnearbeider og selvutnevnt dieselpatriot. Hun savner den mektige durlyden som fikk brygga til å skjelve. Nå tror passasjerene at de hører spøkelseshistorier når båtene suser forbi i absolutt taushet. Hver «bøtte» med dieselutblåsning var tidligere anledning til å føle seg levende – dagens stille skuter fremkaller snarere eksistensiell forvirring.

Klagedramatikken forsvant

I generasjoner har Steinkjer-kverulantene ladet opp til dagens debatt i Facebook-gruppene «Støyforurensning Snåsavann» og «Nei til stille turistbåter». Når støymålerne viser null, går debatten i stå. Hva skal vi nå slå oss vrange om? Hvilke store, versale ord henter vi frem når ingen larm skaper grobunn for skriftlig harakiri i kommentarfeltet?

Kulturelt vakuum og nostalgi

Tøysesteinkjer-sjela var definert av mekanisk støy. Fra veterantraktorer på Rådhusgata til el-slageren fra gamle ferger. Uten disse lydene frykter folk at byen mister sjelen. Veteranbåtklubben «Brøl & Blunk» arrangerte nylig «Motorpeisklang»-konkurranse, men stilte tomhendt da stillheten la lokk på showet. Enkelte foreslår import av gamle dieselkryssere som levende støykunstverk – katastrofalt for miljø, genialt for kommentarfeltet.

Hva nå, Tulleavisa?

Om vi ikke snart får rustne dieselmaskiner til å rumle opp igjen, vil Facebook-gruppene ligge øde. Skal vi lære oss å klage på kaffen i salongen i stedet? Eller kanskje lage en helt ny støy-tradisjon med bærbare høyttalere til pendlerne? Uansett, Tøysesteinkjer må finne sin neste klagevri dersom vi skal overleve stillheten.

Freddy vs Verkelegheita

Om forfatteren: Freddy R. Rakkerud (53), Kommentarfeltkommentator fra Fjordgløttneset, trollbinder lokalbefolkningen med absurde konspirasjoner om alt fra eksospust til støy-terapi. Når han ikke skriver satire, hamrer han løs på eldre dieseltraktorer for nostalgisk effekt.

Satiremerknad: Denne saken er 100 % satire. Vi i Tulleavisa viser hvor absurd verden kan bli når vi tror at stillhet er fienden.