Av Rayman – essayist, illustratør og virkelighetsforteller i Tulleavisa.no**
Det var ein tirsdag. Eller onsdag. Dei dagane flyt saman når du lever på panteflasker og mistillit. Eg satt i gangen utanfor forliksrådet i Pjuskeby og snakka med ein fyr som såg ut som ein kombinasjon av nedsatt kjøpekraft og akutt fortviling. “Je trur kanskje dom lyt høyre på meg,” sa han. Åh, godtruande sjel.
Forliksrådet. Folk trur det er ein slags varm kakao av rettstryggleik. Men det er meir som ein lunken suppe kokt på liksom-lov og passiv-aggressiv meddommer. For her er greia, kjære deg som les dette i trua på rettferd: forliksrådet har null makt om ikkje begge parter vil. Det er som å møte opp til bryllup der brudgommen heiter Inkasso AS og nektar å si “ja”.
Rettferd i Pjuskeby? Håper du har råd til det
Møter du ein representant frå Big Bucks & Co? Gratulerer. Du kjem til å bruke kvelden din på å snakke til ein vegg med dressjakke. Dei har fått opplæring i å lytte uten å lytte. Ofte møter dei ikkje opp eingong – dei sender ein fyr med tittelen “Kaffekoker og juridisk observatør” som berre noterer “uinteressert” når du gråter. Og dommar’n? Tja, han rynker panna og seier “eg skjønner deg godt, men…”
Men så kjem det: “Dersom de ikkje blir enige, må saka til tingretten.” Og der, mine venner, der kostar det ikkje bare blod og tårer – men også fire tusen kroner i gebyr, advokat, og kanskje en ekstra nyre.
Big Money-selskapets superkraft: å kjede deg til underkastelse
Eg har sett dette mange gonger. Folk i Pjuskeby kjem inn med dokument, følelser og håp. Dei går ut med betalingsanmerkning og klump i magen. Dei som kjem med store lommer og enda større utestemme? Dei går ut og bestiller latte med vaniljesirup.
Det handlar ikkje om rett – det handlar om uthald. Og det har ikkje folk som bur i brakker, samlar flasker og et middagsrester frå Bråkebøtte Bar & Grill.
Systemet er ikkje knekt – det er skrudd sånn med vilje
Ein gong trur eg forliksrådet var meint som eit lågterskeltilbod. Men i dag? Det er som ein “all you can eat”-buffet der du berre får mat om du har gullkort. Resten får tygge på brosjyren med reglar. Dommarar som sympatiserer, men som til slutt må si: “Beklager, eg kan ikkje hjelpe – systemet har ikkje skjelett, berre formalitetar.”
CTA: Finn deg eit rør og skrik
*Neste gong du ser ein kompis bli overkjørt av et inkassoselskap i forliksrådet – bli med. Ta med kazoo, bannere og brente vafler. Lag liv. For systemet tåler kritikk, men ikkje latter.*
Avslutning: Når du treng advokat for å få sympati
Dette er ikkje berre trist – det er systematisk brutalt. Pjuskeby har folk som Trillebø Klemmetun, som trur alt kan løysast med bananbrød. Men ikkje gjeld. Den må steikes i rettssystemet – og der er ovnen låst bak femten pinkoder og to fakturaer.
Så velkommen til den norske velferdsstaten. Ta med popcorn. Eller panikk.
**Kilder:**
– [Forliksrådet.no](https://forliksradet.no) – For når du vil lese meir, men føle mindre.
Hvor treffer Rayman blink i lovverket?
1. **Forliksrådet har begrenset makt**
➤ *Tvisteloven § 6-10 (1)*:
> «Forliksrådet kan bare avsi dom når ingen av partene har krevd saken overført til tingretten, og beløpet ikke overstiger 200 000 kroner.»
**Realitet:** I de fleste saker over dette beløpet, eller når en part nekter, er rådet kun et *oppsamlingssted* før rettssak. Akkurat som Rayman sier: det føles som et sted du “må gjennom” – før du blir kastet ut i dyre rettssaler.
2. **Rikfolkets våpen: Ikke møte – og vinne likevel**
➤ *Tvisteloven § 6-6 og § 13-4*
> Om saksøkte ikke møter eller ikke svarer, kan det avsies **fraværsdom**, som er rettskraftig og kan tvangsfullbyrdes.
**Realitet:** Inkassoselskapene vet dette. De trenger ikke engang å overbevise rådet – bare sørge for at du ikke møter, og boom: dommen er klar.
3. **Fullmaktstriks er fullt lovlig – men usosialt**
➤ *Tvisteloven § 3-3*:
> «Part kan møte ved prosessfullmektig. Fullmakten skal dokumenteres.»
**Realitet:** Representanter med “begrenset fullmakt” møter, hører deg ut, men har null mandat til å inngå forlik. De kaster bort tida di med fullt lovverk i ryggen.
4. **Du har rett til rettferdig behandling – om du har råd**
➤ *Grunnloven § 95* + *EMK artikkel 6*:
> «Enhver har krav på en rettferdig rettergang innen rimelig tid.»
**Realitet:** Men når gebyrer, advokatkostnader og økonomisk utmattelse står i veien, er det rettferd bare for dem med dypt nok lommer – akkurat som Rayman skriver.
Det e’ som å sjå en gris i et perlehønsoppdrett!
Æsj, ska’ forliksråde virkelig vær så blinde at de ikke ser folket for lommebøkene?
Ærlig talt, ka’ skjer’a med rettssystemet vårt når lommebøkene får bedre beskyttelse enn folk?
Dette e’ som å se en hund jage sin egen hale – fullstendig absurd!
Trur forliksrådet har tatt en solid skrue løs når de prioriterer lommebøker over folk!
Skal si det e’ en realitetssjekk av dimensjoner når lommebøker prioriteres over folk!
Æsj, dette e’ så teit at det nesten gjør vondt!
For et surrealistisk sirkus dette er! Lommebøker er ikke mennesker, for pokker!
Håper forliksrådet får øynene opp og begynner å se folk for hva de er – ikke bare pengeslukende lommebøker!
Dette e’ som å se en hest på stylter – totalt bak mål!
Hvor e’ rettferdigheten i det her, liksom? Lommebøker trenger ikke beskyttelse!