2. grise-torp – Tulleavisa

Siste nytt

Dagens vær i Pjuskeby (Moss)
Snøsjokk i Pjuskeby: Traktorer fast, FN-delegat forfrosset
Mads Hansen i tårer – TikTok-sladder etter Coach...
Robotgressklipper gikk amok i Groruddalen – Pjuskeby varsler...

Pjuskeby videre – Livet i de rareste krokene, rare folk og bedrifter, og et aldri så lite Mallorca-dramaKapittel 1: Morgengry over Tjafs-neset og Grise-torpSoloppgangen over Pjuskeby kan virke tam i sammenligning med verdens storbyer, men i bygda er den en fest for øyet – om enn ofte kamuflert av en tjukk tåke eller en ustoppelig regnbyge. På Tjafs-neset våknet Tust Møkkebekk tidlig som vanlig. Han var byens ustoppelige pratmaker, kjent for sine historier som var lengre enn rødskjegg på gamle Rott-bakken og minst like ville.“Visste du at det i natt var en rev som stjal månen?” begynte han alltid, uansett om noen spurte eller ikke.I nabohuset i Grise-torp våknet Bolla Møkkebekk til lyden av klikk-klakk fra Skrangle-Mekaniske, verkstedet som aldri sluttet å lage lyd. Det var som om noen hadde skrudd opp volumet på både grisegrynt og metall til maks. Bolla, som var kjent for sin evne til å trøste både mennesker og rare maskiner, sukket dypt.“En dag skal de skruene der ikke bare lage lyd, men spille symfoni,” mumlet hun, før hun gikk for å lage kaffe til hele gata.Kapittel 2: Snurrebassen Panorama – ikke bare et utsiktspunktPå toppen av Snurpe-haugen lå det berømte Snurrebassen Panorama, et utsiktspunkt som faktisk snurret rundt – ikke alltid med vilje, noe som hadde ført til flere snublinger og kollisjoner. Snella Brødball hadde mistet både sko og hodet der en gang, og det var fremdeles snakk om “Snurrebassen-skaden”.Kjåkke Tjasdal, som var kjent for å ha mer tålmodighet enn et gammel eiketre, var fast vaktmann der. Han hadde installert en håndsveiv for å bremse snurringen, men hver gang noen skulle bruke utsikten, var det alltid noen som “gled på stein” og fikk alt til å spinne igjen.En dag ble det arrangert en konkurranse i hvem som kunne holde seg lengst på toppen uten å falle av Snurrebassen. Resultatet? En liten flokk med svimmelgrisene samlet seg på bunnen med hodepine og rare historier.Kapittel 3: Kløne-vik og det store strømutfalletKløne-vik hadde en tendens til å gjøre alt på sin egen måte – og oftere enn ikke gikk det galt. En kald vinterdag var det full stopp da strømmen gikk i hele området. Det var like før det ble alvor da både Klippe-Klask Frisør og Tann&Tjosk mistet strømmen samtidig.Hos Klippe-Klask Frisør resulterte det i at Kjåkke Kleppås måtte fullføre dagens klipperunder i mørket, med kun lyset fra mobiltelefonene til hjelp. “Det er som å klippe hår i en grotte,” mumlet han, “men jeg har gjort verre.”Tannlegen på Tann&Tjosk, kjent for sine smågodtallergikere, prøvde å roe ned barna som satt i stolen og ønsket seg hjem. “Bare tenk på smågodtet, så går det snart over,” sa han, men en liten pjuskebyjente hadde andre planer og begynte å synge høylytt.Kapittel 4: Dutti Snultbakkens nye eventyrDutti Snultbakken, bygdas hemmelige helt og smidigste kvinne, var i gang med å åpne en ny bedrift på Dingse-plassen. “Duttis Dans og Duppeditter” skulle kombinere dansetimer med salg av lokale rariteter – en idè som fikk både jubel og rare blikk.Hun hadde fått med seg Lurifax Kleppås som instruktør, kjent for sin evne til å lære folk å danse selv når de ikke hadde rytme.“Det handler om å slippe seg løs, ikke om hvor man trår,” sa Lurifax klokt mens han snurret rundt i sin egen stil.Åpningsdagen ble en fest uten like, med både Søledans og Tønnefotball-demonstrasjoner samtidig – noe som førte til et par sølevannsbadinger og latter som rungende ekko i hele bygda.Kapittel 5: Mallorca-katastrofen – Guffen Turlien ringer hjemMidt i dette vanvittige livet kom en telefonsamtale som fikk hele Tjafs-plassen til å sperre øynene opp.“Halloo? Er det Pjuskeby?” brølte en hes stemme på telefonen, med et bakgrunnsbråk av skrålende folk og lattermilde stemmer.Det var Guffen Turlien, reisereporteren og livstreteren, som i et helt ufrivillig eventyr hadde endt opp på Mallorca.“Jeg er fanget her mellom bleike skandinaver og billig juggel,” forklarte han med et skjevt smil. “De drikker sangria som om det var vann, og jeg blir nødt til å late som jeg elsker det!”Guffen beskrev hvordan han hadde blitt tvangsturist på et hotell med plastpalmer og solsenger som knirket, mens han lengtet hjem til Pjuskebys gjørmete veier og ramlede hus.“Jeg har prøvd å smelte inn, men det er vanskelig når du er byens største nordmann,” sa han.Han fortsatte med å beskrive et hysterisk møte med en gjeng overivrige russere på dansegulvet, et mislykket forsøk på å lære flamenco, og en middag hvor han spiste det som bare kunne beskrives som “en frossen pose med sjømat”.“Hei, kan noen sende meg hjem? Jeg lover å ta med noen pølser og trampolinedeig som gave!”Alle i Pjuskeby lo hjertelig, og Hønk Fjertvik mente det måtte bli en egen reportasje i Tulleavisa. Guffens rapport ble snart legendarisk, og mange startet innsamlingsaksjon for å få ham hjem.Kapittel 6: Den evige søledammen i vårlig praktTilbake i Pjuskeby ble Den Evige Søledammen pyntet til vårfesten. Snella Snultbakken og Pløsa Brødball sto for pyntingen, som bestod av glitrende plastposer, lokale blomster og flere paraplyer enn det fantes innbyggere.Fjasine Plaskmo hadde brakt med seg en stor bøtte med mystisk blåmuggost som hun mente var essensiell for stemningen.“Det skal lukte ekte vårfest, ikke bare gjørme og gammelt brød,” sa hun med glimt i øyet.Vannet i dammen hadde begynt å våkne til liv, og en liten flokk med frosker som kalte seg “Frosk-tjernet” gjorde sine første hopp.Kapittel 7: Bygging av Pjusky Tårnet – et monument av campingstolerEtter mange år med planlegging var endelig Pjusky Tårnet i ferd med å reise seg. Bygd av gamle campingstoler samlet fra hele Pjuskeby, skulle tårnet være et symbol på bygdas utholdenhet og kreativitet – og en yndet turistattraksjon.Tust Tjasdal ledet byggekomiteen, og det gikk ikke stille for seg. Mange stolper knirket, noen falt, og et par stolsekker forsvant mystisk.“Det er ikke et tårn, det er en byggeplass i kaos,” sa Dutti Snultbakken med et smil.Men ved solnedgang sto tårnet stolt – og med noen få nye skrangler og lyder som bare gjorde det mer levende.Kapittel 8: De rareste bedriftene og menneskene bakPjuskeby var ikke komplett uten sine rare bedrifter, og bak hver butikk og verksted stod det unike mennesker.Snellas Knirkebutikk: Her kunne man kjøpe alt fra knirkende boller til gamle, mystiske ting som ingen helt visste hva var til for. Snella selv sa at det var “butikken for de som elsker lyd og uventede overraskelser”.Bollas Rariverksted: Et sted hvor pølser og rariteter møttes, drevet av Bolla Brødball, som alltid hadde en ny idé til å kombinere mat og mekanikk. Hun jobbet på en ny pølse med innebygget klokkelyd – “Pølseklokka” – som kunne ringe når du ble sulten.Pløsas Pølsebu: Her solgte Pløsa Gurgelrud sine berømte “skakke pølser med valgfri lukt”, og hadde et rykte på seg for å være både kulinarisk eksperimentell og litt sprø.Fjasines Smørekiosk: Den mest mystiske butikken av dem alle, drevet av Fjasine Slafsen, som alltid hadde noe nytt og uforståelig i hyllene, som for eksempel “mystiske boller” og “duppeditter som lukter som minner”.Kapittel 9: Livet i gatene – fra DuttiMøkkebekk-sletta til KjåkkeBrødball-stienGatelivet i Pjuskeby var en egen verden. På DuttiMøkkebekk-sletta kunne man se barn som lekte i søla, mens eldre menn diskuterte verdenssituasjonen ved BollaSlafsen-bakken.På KjåkkeBrødball-stien ble det ofte arrangert små loppemarkeder hvor folk solgte alt fra hjemmelagde pølser til gamle trampoliner.Snurpe-torpet var kjent for sine mystiske lyder, og de som bodde der hadde utviklet en evne til å snakke med hverandre uten å bruke ord – bare små klikk, knirk og pustelyder.Kapittel 10: Forberedelser til 17. Mai – Pjuskebys store dagMed 17. Mai i sikte var hele Pjuskeby i full gang med forberedelser. Flagget skulle heises på Tjafs-plassen, barnetoget skulle øves på, og vaffeljernet skulle være klar til å gå varmt.Hønk Fjertvik hadde fått i oppdrag å skrive årets festtale, og han var i gang med å finne balansen mellom seriøsitet og tullete innslag.“Vi må ha en tale som får folk til å le, men også kjenne stoltheten boble i brystet,” sa han, mens han vaffelprøvde nye oppskrifter.Rikke-Ragna Rødsildre planla å dokumentere hele festen på TikTok, med sine vanlige skarpe kommentarer og dramatiske blikk.Kapittel 11: En siste pust i det absurdeSånn går dagene i Pjuskeby, en salig blanding av det normale og det helt uvanlige.Når kvelden senker seg over Klepto-haugen, og lyden av søledans og trampolinedeig forsvinner i det fjerne, vet alle at de lever i en by der humor, kreativitet og galskap går hånd i hånd.Guffen Turlien kommer forhåpentligvis snart hjem fra sin Mallorca-tvangstur, og da blir det nok fest – kanskje med en sangria eller to, og masse historier.

Drama på Grise-Torp: Når Tjafs-neset setter scenen for en kulturskandale

Torgny Brølteblæst
18. mai 2025
8 Kommentarer

Torgny Brølteblæst rapporterer fra kulturkatastrofen i Grise-Torp: En teaterforestilling full av mikrofonfeil, strømbortfall og strikkende publikum.

Les mer

window.addEventListener('load', function () { var el = document.getElementById('cookie-law-info-bar'); if (el) { el.style.visibility = 'visible'; } });

Donasjoner

Drama på Grise-Torp: Når Tjafs-neset setter scenen for en kulturskandale

Send oss et tips