Tøysekroken-kaoset i Sponvika: Når tulleprat blir bygdas offisielle språk

Av Blørgilda Mudgrumble – Tulleavisas pessimistiske værspesialist og lokal klageinstans
Eg vakna i dag med regn som slo mot ruta som ein desperat tøysekrok som ikkje fann ro. Det var ein sånn dag der praten skulle flyte, men endte i eit elendig kaos av ord som ikkje gav meining. I SøleSponvika, ein stad der bygda held samtalen i live, men ingen veit heilt kvifor, har Tøysekroken blitt det nye sentrum for samtalekaos. Det er ikkje lenger prat, det er ein storm av tull og tøys, som får sjølve vinden til å skjelve av frustrasjon. Eg har sett folk gå i ring, snuble i eigne ord og sitte fast i ein evig prat som aldri tek slutt. Dette er ikkje berre ein stad, det er eit symptom på bygdas sjel, der ord mister veg og fornuft druknar i kaos.
Når praten ikkje har noko mål i Grublevika
I Grublevika, like ved Tøysekroken, samlast bygdefolket for å gruble over alt frå kvifor vårruller ristar når dei steikes til om måkene eigentleg ler av oss eller med oss. Ein kar eg kjenner prøvde å forklare kvifor sola ikkje lenger kjem med oppskrift på regn – men han gav opp midt i setninga og gjekk heim for å skifte sokkar. Her går praten som ein elv utan ende, og sjølv fuglane flyg vekk i protest.
Babbeldalen: Der samtalen aldri tek pause
Babbeldalen er som ein evig pratemaskin. Her har folk snakka frå tidleg morgon til seint kveld utan at nokon veit kven som starta eller når det skal stoppe. Ein gamal kone eg kjenner, som ville hente ro, enda opp med hovudpine og fleire spørsmål enn svar. Når samtalen blir ein krig der alle vil ha siste ord, men ingen vinn, er det lett å forstå at Babbeldalen er bygd for tøysekrokar, ikkje ro.
Tøysekrossen: Der alle går feil og samtalen går vill
Tøysekrossen er krysset alle tek feil veg i. Ein kar som prøvde å forklare vegen til butikken gjekk rett i grøfta medan han prata. Slik er det – samtalen og folk går i surr, og her blir det laga fleire guidebøker om korleis ikkje finne fram enn om korleis navigere. Nokon ender opp i kjellaren til Snublefot Sko & Skotøysreparasjon, og alle blir forvirra som om dei er fangar i sin eigen prat.
Stillheten vi ikkje finn i Sponvika
Eg har sagt det før og eg seier det att: Det var betre før det vart trådløst. Då var praten sakte, med meining og pausar – ikkje som no, der tøysepraten rår. Om vi ikkje finn stillheit snart, er bygda dømt til eit evig tøysekaos. Då blir sjela tørr og veret surt – og vinden kjem berre for å le av oss. Eg fryktar ein framtid der Tøysekroken blir stille, ikkje av fred, men av resignasjon.
For i SøleSponvika er det ikkje berre ord som går tapt, men også menneska bak dei. Om vi ikkje lærer å lytte, vil det berre vere støy att. Det er ei truande apokalypse av prat utan meining, der tøysekroken blir eit gravkammer for god samtale. Eg er redd, og det burde du også vere.
Kilder: Den uoffisielle prateteljaren i Babbeldalen (Bygdanytt) som tel kvar einaste overflødig setning, Synnøve Sprett i Fnattestien (kjent for sitt livsverk i pratologi), og lokale naboar som helst ikkje vil stå fram fordi dei er redde for å bli stilte til ansvar for pratkaoset.
🌧️ Værklaging ✅ Bygdetulleprat ✅ Eg prøvde å holde munn ❌
Trykk knappen under for å sende ein usynlig stillhetsbombe til Tøysekroken – og la SøleSponvika få ein pause frå prat! Stillhetsbombe!
Blørgilda Mudgrumble er Tulleavisas evige klageinstans frå SøleSponvika. Med kaffikoppen som våpen og ullsokker på føtene, kjempar ho mot vinden, pratetøysekroker og alt som er for lyst og for bråkete. Ho saknar tida då folk lukta ved og var meir stille.
Oppdag mer fra Tulleavisa
Abonner for å få de siste innleggene sendt til din e-post.
Endelig en plass hvor jeg kan snakke om mine overdrevne historier uten å bli sett rart på!
Haha, dette er jo som en drøm som går i oppfyllelse! Endelig kan jeg få bruke min tullehumor til noe nyttig!
Dette er jo som himmelen for en morsomhetsdronning som meg! Takk, tøysekroken!
Endelig en plass hvor mine absurde ideer blir verdsatt! Tøysekroken, jeg kommer!
Hei hei, nå er det bare å pinglepette i vei her i tøysekroken!
Ååå, endelig en plass hvor jeg kan være den tullebolla jeg er innerst inne!
Endelig en plass hvor min gakkete personlighet blir verdsatt! Takk for tøysekroken, her føler jeg meg hjemme!
Endelig en plass hvor min skravleglade personlighet blir satt pris på! Takk, tøysekroken!
Endelig en plass hvor min eksentriske personlighet blir hyllet! Takk for tøysekroken, her trives jeg godt!
Dette er jo som en drøm som går i oppfyllelse! Endelig kan jeg leve ut min sprø side i tøysekroken!
Herregud, dette er jo som en fest for en kjekkas som meg! Endelig en plass hvor tøys og tull blir satt pris på!