Av Olaf Snarvelid – Fiksjonsjeger og Bygdeforteljar med nesen i skyggene av Knuskebotn

Innledning

Det finnes veikryss, og så finnes det Tøysekrossen. Midt i Pjuskebys lune kaos, hvor veiskiltene like gjerne kunne vært skrevet i hieroglyfer, samles de som elsker å gå seg vill – eller bare prøve å finne veien uten hell. Her krysses alle slags ferd – fra bilister som tror de kjører rett til misfornøyde syklister som sverger på at krysset er en slags villmannsleir for retningsforvirrede sjeler. I Tøysekrossen er det ikke bare et veiskille, det er en labyrint av feilvalg, rariteter og små eventyr som får selv den mest selvsikre GPS til å gi opp og gråte stille i et hjørne.

Ville veifarere og rare retningsvalg i Tøysekrossen

Sagnomsust i hele Pjuskeby er Tøysekrossen kjent for å utfordre selv de mest drevne veifarere. Gammel Ola Dunk – en mann som helst bor i veikanten og som er kjent for sine rabalderhistorier – påstår hardnakket at kryssets magi skifter i takt med ukedagene. «Det er torsdag i dag, så da svinger skiltene til venstre, men på søndag svinger de til høyre, og du må følge med,» forklarer han med et lurt smil. Lokalbefolkningen mistenker også en usynlig trollstav som gjør veien så tøysete at folk må improvisere hele tiden, med liv og latter som innsats. En politimann som prøvde å forklare vikeplikten endte opp med å stå fast i krysset i fire timer – og fant aldri veien ut.

Lokalveiviseren: Kartet som gjør deg mer forvirret enn før

For å temme galskapen har Kart-Kjell, Pjuskebys selvutnevnte veiviser, tegnet opp et kart. Dette kartet lover å «føre deg fram med stil og tull» – men snirklete piler peker i alle retninger, og tekster som «Ta til venstre der du ikke tror du skal» får folk til å humre nervøst. Kartet har blitt en slags bestselger i Pjuskeby, og det eneste kartet som er like ofte returnert som lånebøker på det lokale biblioteket. Kjell selv ler høyt og sier: «Det er en kunst å ikke finne veien i Pjuskeby, og jeg har perfeksjonert det.»

Folket i krysset: Historier om feilkjøringer og tullball

Vi traff Unni Uro, en av Tøysekrossens trofaste feilstyrere, som med glimt i øyet erklærte: «Jeg tar alltid feil vei, men det er jo halve moroa!» Hun har egne navn på hvert veikryss hun snur seg vekk fra – og et arsenal av unnskyldninger som kunne fått selv en revisor til å le. Samtidig har det oppstått en uoffisiell Tøysekrossen-klubb, der medlemmer samles for å dele historier om de mest spektakulære feilkjøringene og parkeringene. En sosial oase for alle som aldri kommer fram som planlagt, men som aldri mister humøret.

Tøysekrossen – en metafor for livet i Pjuskeby

Tøysekrossen er ikke bare et veikryss, men en livsfilosofi. I Pjuskeby leves livet i en improvisert rytme, der feil og snubling ikke er fiender, men medspillere. I en tid der alt skal gå rett fram og raskt, minner Tøysekrossen oss på at det kanskje er i det feilaktige svingen at de beste historiene oppstår – med stil, latter og en god dose rabalder.

Call to Action

Er du klar for å teste Tøysekrossen selv? Ta med kartet til Kart-Kjells Tullkart, et smil og et åpent sinn – og ikke glem: Det handler ikke om å finne veien, men om å nyte alle tullene på ferden! Del dine villeste Tøysekrossen-historier med #TøysekrossenTull og bli med i vår helt spesielle konkurranse for beste feilnavigering!

Kilder

Kart-Kjell, lokal veiviser og tullekarttegner – fordi noen må lede oss bort fra veien.
Unni Uro, Tøysekrossens dronning av feilkjøringer og tullete unnskyldninger.
Politimann Perplexus, som en gang mistet seg selv i Tøysekrossen i fire timer – men ikke mistet humøret.