Tvangshandlet til vanvidd i Gekås Ullared – Rikke-Ragna, plastkasser og tårer i system

Av Guffen Turlien – turvandrer, termosambassadør og reiseleder for de fortapte

Når livsgnisten pakkes i 10-pakning

Sola skinte så mistenksomt over den svenske landsbygda at jeg mistenkte den for å hånflire. Jeg satt i en slags mental fosterstilling i passasjersetet, mens Rikke-Ragna, med brodert sitteunderlag og vilje av stål, navigerte Renault Kangoo’n som om hun jaktet på sjeldne reinsdyr. Destinasjonen: Gekås Ullared – Skandinavias svar på eksistensiell shopping. Ikke et sted man reiser til. Et sted man utsettes for.

Rikke-Ragna hadde smurt oss med lemongrass-deodorant og kampklar stemning. Jeg hadde gnagsår i sjelen allerede ved grensa. “Det er jo rimelig der!” kvitret hun med glød i blikket. Jeg mistenker at hun ble unnfanget i en tilbudshylle.

Innen vi hadde parkert, hadde jeg sett tre campingvogner med navnet “Gekåslia” og ett menneske som gråt over prisene på kjeler. Ingen vei tilbake. Jeg trakk pusten – og steg inn i det som viste seg å være et parallelt univers laget av tupperware, polyester og innestengt optimisme.

Plastens katedral og menneskesjelens testlab

Å entre Gekås er som å gå inn i en fysisk versjon av tankespinn kl. 03:17 om natta: “Trenger jeg egentlig flere klutepakker? Hva med ti? Eller kanskje tjue?” Alt er gult. Ikke solgult. Ikke påskegult. Mer som et blekt minne av bananmos.

Folk strømmet rundt som stimfisk i panikk. Barnevogner med firehjulstrekk. Menn med blikket til folk som har gitt opp. Unger i handlevogner med mer sjokolade enn blod i årene. Jeg forsøkte å holde følge med Rikke-Ragna, men hun forsvant bak et stativ med bh-er i farger jeg bare har sett i dårlig opplyste drømmer.

Et sted mellom kjøkkenutstyr og pakkekalendere gikk jeg meg vill. En svensk ekspeditør sa “Du skal bara följa pilarna” med et blikk som sa “Vi har mistet mange.”

Etter 40 minutter i labyrinten innså jeg at jeg hadde gått i ring. Jeg passerte en mann som sov i sofaavdelingen og hørte en kvinne rope “JAG HAR TAPAT MIN MAN!” som om det var en ukentlig hendelse. Kanskje det var det.

Forvilling i duftlyshavet

En slags panikk tok tak da jeg kom til duftlyshyllene. 120 ulike varianter – fra “Stille Jul” til “Våt Hund i Furu”. Jeg valgte «Høstdrøm i Dagslys» i ren overgivelse. Den luktet som en barndomsdrøm jeg aldri hadde hatt.

Det var her jeg støtte på Arnold fra barndommens korps. Han hadde jobbet i kassa på Gekås siden 2013 og sa bare: “Her finner du alt du ikke visste at du ikke trenger.”

Vi snakket ikke mer etter det.

På vei videre luktet jeg på en lavendelvoks som umiddelbart trigget et snev av ungdomsskolegym. Jeg tok to.

Matopplevelse på lavt bluss – bokstavelig talt

Vi spiste på “Restaurangen” i andre etasje. Buffet. Lunken pølse, potetmos som savnet mening og brus i flat versjon. Rikke-Ragna elsket det. Jeg tygde som om hvert måltid kunne være det siste – og håpet på det.

Ved nabobordet satt en familie med 14 like gensere der det sto “Ullared 2025 – Together Forever”. Jeg fikk krampe i øyelokket.

Brødskivene var så tørre at de kunne ha vært brukt som byggemateriale. Iskremmaskinen var ute av drift, men en gutt på fem år sto og skrek inn i den i håp om at det ville hjelpe. Det gjorde det ikke.

Natt i varehusets skygge

Jeg ble igjen i bilen mens Rikke-Ragna skulle “bare innom igjen”. Jeg drømte meg bort. Over meg flimret neonlysene som et evigvarende lynnedslag i kapitalismens innvoller.

En eldre dame i fleece stilte seg ved bilen og sa: “Det er her vi ender alle sammen.” Jeg nikket. Vi trengte ikke utdype.

I horisonten kunne jeg høre lyden av et internt høyttalersystem som ropte: “Personal til avdelning husgeråd!” Det lød som verdens ende.

Totalvurdering: En reise jeg aldri glemmer – uansett hvor hardt jeg prøver

Mat: 1,5 termoslokk – med smak av oppgitthet
Folk: 3 termoslokk – hjelpsomme, men traumatiserte
Severdigheter: 2 termoslokk – et lysskilt blunket ironisk
Do: 3,5 termoslokk – over forventning!
Komfort: 1 termoslokk – jeg ble sittende i fosterstilling i handlevogna
Pris: 5 termoslokk – men til hvilken pris, sjelsettende sett?
Tilgjengelighet: 4 termoslokk – busser går oftere hit enn til sykehus
Total: 2,75 termoslokk – med rom for etterbehandling

Vil jeg tilbake?

Ja – men kun som antropolog eller etter avtale med psykolog.

CTA – Call to Forvirring:

Har du også blitt dratt til Gekås av en velmenende venn med plastkassemani? Del din sorg, pakk deg inn i fleece og start støttegruppe i nærmeste parkeringskjeller!

Kilde:

Inspirert av ekte tårer, Rikke-Ragna og en kvittering på 2,5 meter – samt studier i menneskets mentale grense for tilbud.

Forfatterbio:

Guffen Turlien er en av Norges minst frivillige reisende, kjent for å gå seg vill på flatmark, og finne mening i plastposer og dårlige kart. Skriver med termos i hånda og blikket vendt mot horisonter han helst vil unngå.

Lenke for de som tør:

Er du nysgjerrig på selve handelsmekkaet? Da kan du pakke termos, sette på deg støydempende hodetelefoner og klikke deg inn på: www.gekas.se

Men vær advart: ingen garanti for hjemkomst med sjelefred intakt.